Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Årsrapport for 2017 | Monitoring of outer Oslofjord 2014-2018. Annual Report for 2017

Prosjektleder Mats Walday

Jordbruk er den største enkeltkilden for tilførsler av både menneskeskapt fosfor og nitrogen til Ytre Oslofjord. Økt landbruk og befolkningsvekst rundt Ytre Oslofjord vil føre til en økt belastning på fjorden hvis ikke reduserende tiltak gjennomføres. Glomma, Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva står for nær 90% av ferskvannstilførselen til Ytre Oslofjord og vannføringen i disse elvene er økende. Det er også målt en signifikant økning i tilførsler av nitrogen og fosfor fra Glomma, Drammenselva og Numedalslågen som knyttes til den økte vannføringen. Tilstanden for vannmassene ved stasjoner nær de åpne delene av fjordområdet klassifiserte til «god» i 2017. Det samme gjaldt for Larviksfjorden og Leira ved Hvaler, mens øvrige fjordområder har forhøyede nivåer av næringssalter – særlig Drammensfjorden og Iddefjorden/Ringdalsfjorden, og havnet i dårligere tilstandsklasser. Drammensfjorden og Iddefjorden/Ringdalsfjorden, samt Frierfjorden har også dårlige oksygenforhold i bunnvannet. Våroppblomstringen av planteplankton fant sted i mars i 2017, som anses som den «historiske normalperioden» for våroppblomstringen. Stillehavsøsters ble første gang registrert i 2014, da på 6 stasjoner. I 2017 ble det registrert stillehavsøsters på 10 stasjoner. Høy forekomst av kiselalger/ blågrønnalger og tarmgrønske på stasjoner ved Sandefjord, og delvis Stavern, Hankø og Leira, er en indikasjon på næringssaltpåvirkning. Det er ikke funnet klar sammenheng mellom artssammensetningen og næringssalter målt i vannmassene i nærheten. Nedre voksegrenseindeksen basert på nedre voksegrense for 9 makroalger, ga «god» økologisk tilstand på to stasjoner og «moderat» økologisk tilstand på 6 stasjoner.

Fagråd for Ytre Oslofjord

publishedVersion