Scandlynx. Statusrapport 2023-2024

Odden, J., Thorsen, N.H., Mattisson, J., Rivrud, I.M., Tvete, K.O., Støen, O.-G. & Linnell, J.D.C. 2025. Scandlynx - Statusrapport 2023-2024. NINA Rapport 2579. Norsk institutt for naturforskning. Forskningsprosjektet Scandlynx studerte gauper fra midten av 1990-tallet fram til 2016 med ulike typer VHF- eller GPS-sendere. Etter en pause på noen år fikk vi i 2023 midler gjennom Miljødirektoratets system for finansiering av løpende FoU-aktivitet knyttet til forvaltningens kunnskapsbehov på rovviltfeltet. Denne rapporten presenterer resultatene fra de første to årene med basisfinansiering. I tillegg har prosjektet mottatt støtte fra Statsforvalteren i Innlandet samt Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. I Norge reguleres gaupebestanden gjennom årlig kvotejakt, med mål om å holde den stabil innenfor fastsatte bestandsmål i de ulike forvaltningsregionene. Likevel har bestanden i enkelte regioner ikke økt som forventet uten kvotejakt. En bærekraftig forvaltning av gaupe krever økt forståelse av de mekanismene som styrer bestandsutviklingen. En mulig forklaring er hvordan landskapsendringer påvirker gaupas spredning og rekolonisering. Siden 2023 har prosjektet derfor hatt som mål å kartlegge landskapets permeabilitet – altså hvor tilgjengelig det er for gaupe – og identifisere mulige spredningskorridorer i områder med høy infrastruktur. I tillegg har vi studert gaupas predasjonsmønstre, overlevelse og reproduksjon. Data fra GPS-merkede hunngauper med unger vil også bidra til å evaluere overvåkingssystemet. For å undersøke disse forholdene har vi utstyrt 19 gauper med GPS-sendere i Sørøst-Norge siden 2023. Fire voksne hunngauper i fylkene rundt Oslo har beveget seg over arealer fra 183 km² til 248 km² i løpet av studieperioden (beregnet med 100 % MCP). Hanngaupene har hatt større områder, fra 458 km² til 1145 km². Så langt har vi fulgt fire familiegrupper gjennom hele eller deler av registreringssesongen, og samtlige har blitt fanget opp av overvåkingssystemet. Vi har gjennomført ni intensivperioder på åtte hanngauper i totalt 132 døgn der senderne har tatt en posisjon hvert tjuende minutt i hele perioden. Vi har gjennomført byttedyrundersøkelser og kontrollert alle klustre i disse periodene, og funnet 39 byttedyr drept av gaupene. Utenom intensivperiodene har gaupene tatt en posisjon annenhver time. Vi har sett etter byttedyr utenom de intensive periodene, og det har blitt lagt ned en betydelig innsats av lokale samarbeidspartnere og NINA personell. Totalt har vi besøkt 924 kluster og fulgt gaupene ekstensivt gjennom 1873 gaupedager. I disse periodene har vi registrert 417 byttedyr. Rådyr var det klart mest drepte byttedyret, men gaupene har også drept hjort, sau og småvilt.

Odden, J., Thorsen, N.H., Mattisson, J., Rivrud, I.M., Tvete, K.O., Støen, O.-G. & Linnell, J.D.C. 2025. Scandlynx – Status report 2023-2024. NINA Report 2579. Norwegian Institute for Nature Research. The Scandlynx research project has been studying lynx since the 1990’s until 2016 using different types of VHF and GPS telemetry systems. After a few years without funding the project received funds in 2023 from the Norwegian Environment Agency to restart the research. This funding is based in the need to maintain a research activity foundation to satisfy the knowledge needs of wildlife managers and agencies. This report covers the first two years of activity with this core funding. Local funding was also provided by the County Governor’s offices in Østfold, Buskerud, Oslo and Akershus Counties. The management goals for lynx in Norway are maintained through annual hunting quotas. In some management areas, however, the lynx populations have not recovered despite a pause in lynx hunting. A sustainable adaptive management of lynx depends on understanding the mechanisms that affect population dynamics. One hypothesis for the lack of recovery is linked to urbanization and fragmentation of habitat that might prevent lynx movements and hinder recolonization. Since 2023, the project has therefore focused on understanding how lynx perceive the permeability of the landscape and identify potential dispersal corridors for lynx in areas with a lot of infrastructure. In addition, we have continued to study lynx predation behaviour, survival and reproduction. Data from GPS-marked female lynx with kittens can also be used to assess the current monitoring system. This work requires live capture of lynx and equipping them with GPS-collars. A total of 19 lynx have been captured and collared in southeast Norway since 2023. Preliminary results indicate that most collared lynx are detected by the National Monitoring System. The four adult female lynx’ we followed around Oslo moved across areas ranging from 183 km² to 248 km² during the months we tracked them, calculated using the 100% Minimum Convex Polygon (MCP) method. The male lynxes moved across areas ranging from 458 km² to 1,145 km². So far, we have tracked four family groups for all or parts of the monitoring season, and all the family groups we have followed have been detected by the surveillance system. We conducted nine intensive tracking periods on eight male lynxes, totaling 132 days, during which GPS collars recorded a position every 20 minutes throughout the period. We performed prey investigations and examined all clusters identified during these periods, documenting 39 prey animals killed by the lynx. Outside the intensive tracking periods, GPS positions were recorded every two hours. We also searched for prey outside the intensive periods, with significant efforts made by local personnel and researchers from the Norwegian Institute for Nature Research (NINA). In total, we visited 924 clusters and extensively tracked the lynx over 1,873 lynx-days. During these periods, we recorded 417 prey items. Roe deer was the most frequently killed prey species, but lynx also preyed on red deer, domestic sheep and small game species.

Miljødirektoratet: M-2964|2025