Modellering av kollisjonsrisiko for rovfugler ved bruk av overvåkingsdata ved Moifjellet og Lakssvelafjellet i Rogaland

Kvalnes, T. & May, R. 2025. Modellering av kollisjonsrisiko for rovfugler ved bruk av overvåkingsdata ved Moifjellet og Lakssvelafjellet i Rogaland. NINA Rapport 2580. Norsk institutt for naturforskning. Fornybar energi fra vindkraft bygges ut i stort tempo og bidrar til at behovet for energi kan dekkes med en redusert andel av fossilt drivstoff. Utbygging av vindkraft er imidlertid arealkrevende og påvirker dyrelivet både lokalt gjennom arealtap og i større områder gjennom fortrenging og barrierer. Fugler er også utsatt for økt mortalitet gjennom kollisjoner med vindturbinene, en effekt som kan være betydelig, spesielt om en ser på kumulative effekter over større områder. I fjell-området Moifjellet og Lakssvelafjellet i Bjerkreim kommune, Rogaland, arbeider Statkraft med planer om et vindkraftverk i et område hvor det blant annet er bekymringer knyttet til rovfugler på trekk vår og høst. Det er derfor satt i gang overvåking av høsttrekket av rovfugler, med innsamling av data fra to utkikkspunkter. For hvert punkt ble det i hvert av årene 2023 og 2024 utført 10 dager av 6 timer overvåking. Hvert observerte individ ble artsbestemt og start-/ sluttiden for observasjonen ble registrert. Overvåkingen ble utført av Ecofact på oppdrag fra Statkraft. For vårtrekket finnes så langt ikke tilsvarende data. Målet med denne rapporten er å kvantifisere flygeaktivitet og andelen av tiden ved rotorhøyde for hver av rovfuglartene som ble registrert i området under overvåkingen. For så med utgangspunkt i disse dataene å beregne risikoen for kollisjoner for hver art gjennom høstmånedene august til november. En kortfattet diskusjon av mulige tiltak for å redusere kollisjonsrisiko gis på bakgrunn av resultatene. I arbeidet benyttes data på fuglers morfologi og flyveadferd fra litteraturen og en aktuell eksempelturbin benyttes som grunnlag for beregning av kollisjonsrisiko. Havørn og tårnfalk var de to artene som oftest ble registrert i området, med en topp i september for antall registreringer. Disse to artene hadde også høyest tetthet i området blant de totalt 11 rovfuglartene som ble registrert. Tetthet er målet for flyveaktivitet og ble kvantifisert ved å beregne totalt antall sekunder med observasjoner av hver art i forhold til total observasjonstid delt på synlig areal fra utkikkspunktet. Denne beregningen tar hensyn til at tiden som hvert individ bruker i området har betydning for kollisjonsrisiko. Kollisjonsrisiko er også avhengig av andelen av tiden en art holder seg ved rotorhøyde. Havørn, tårnfalk og spurvehauk var artene som oftest ble observert ved rotorhøyde, med 25-31% av tiden. Høy tetthet og tid ved rotorhøyde gjorde at havørn og tårnfalk hadde desidert høyest antall forventede kollisjoner gjennom de fire høstmånedene. Summert var det forventet 2.08 (95% CI = [0.86, 4.03]) kollisjoner for havørn og 1.15 (95% CI = [0.38, 2.65]) kollisjoner for tårnfalk per år i august-november. I samme periode hadde de øvrige artene forventet antall kollisjoner under 0.1 individer per år. Det er betydelig usikkerhet knyttet til de estimerte antall kollisjoner, men de gir en indikasjon på den relative risikoen for kollisjoner for de ulike artene. Spesielt vil ulike estimater for unnvikelsesprosent for hver art gi ganske store utslag på kollisjonsrisiko og med kun to år med data vil det være en god del usikkerhet rundt beregnet tetthet og flyvehøyde ved rotorhøyde, særlig for fåtallige arter i området. En kjenner heller ikke til kollisjonsrisiko for øvrige arter i området og ved andre deler av året. Resultatene gir likevel et utgangspunkt for å begynne å vurdere mulige tiltak som kan tas i bruk for å redusere kollisjonsrisikoen. Her diskuteres muligheten for reduksjon av kollisjonsrisiko ved finplassering av turbiner i terrenget for å unngå områder med spesielt høy flyveaktivitet, kontrastmaling av turbinblader og radar- og kamerabaserte løsninger som kan benyttes for å vurdere midlertidig stans av turbiner.

Kvalnes, T. & May, R. 2025. Modelling collision risk for raptors using data from vantage point surveys at Moifjellet and Lakssvelafjellet in Rogaland. NINA Report 2580. Norwegian Institute for Nature Research. Renewable energy from wind energy is developed at a high pace and contributes to a lower proportion of fossil energy in the energy consumption. However, the development of wind power requires large areas and affects animals locally through area loss, and disturbance and barrier effects over larger distances. Birds in particular are also exposed to increased mortality due to collisions with the wind turbines. This effect can be considerable, especially if we account for the cumulative effects of several wind farms. In the mountain area Moifjellet and Lakssvelafjellet in Bjerkreim municipality, Rogaland, plans are being developed for a wind farm. For birds, this is an area where there in particular are concerns regarding the effect of wind power on raptors during the spring and autumn migration periods. Surveys are currently being conducted to monitor the autumn migration of raptors, and data have been collected for from two vantage points. At each vantage point in the years 2023 and 2024, surveys of six hours were conducted on ten days annualy. Each individual observed were identified and the start and stop time for the observation recorded. The surveys were conducted by Ecofact commissioned by Statkraft. Corre-sponding data is currently not available for the spring migration. The aim of this report is to quantify the density and proportion of time at rotor height for each of the species of raptors recorded in the area during the surveys. With these data the collision risk will be modelled for each species through the autumn months August-November. A brief discussion of possible collision risk measures is given based on the results. Data on bird morphology and flight behaviour from the literature, along with data on a relevant example turbine, are used as the basis for the collision risk modelling. White-tailed eagles and kestrels were the most frequently reported species in the area, with a peak number of records in September. These were also the two species with the highest density in the area, among a total of 11 species recorded. Density was quantified by summing the number of seconds of observations for each species relative to the total survey time divided by the visible area from a vantage point. This takes into account that the time spent in the area for each individual impacts the collision risk. Collision risk is also dependent on the time spent at rotor height. White-tailed eagles, kestrels and sparrowhawks were the species most often observed at rotor height, with 25-31% of the time. High density and time spent at rotor height made white-tailed eagles and kestrels the two species with the highest collision risk in the four autumn months. The expected number of collisions were 2.08 (95% CI = [0.86, 4.03]) for white-tailed eagles and 1.15 (95% CI = [0.38, 2.65]) for kestrels per year in August-November. For the same period the other species had less than 0.1 expected number of collisions per year. Considerable uncertainty surrounds the estimated number of collisions, but the estimates give an indication for the relative collision risk for the different species. Particularly, changes in the avoidance rate for each species will have a large impact on the collision risk and with only two years of data there are uncertainty associated with the estimates of density and time spent at rotor height, especially for rare species. The collision risk is also not known for the other species in the area and in other periods of the year. The results do still provide a starting point for considering possible collision risk measures. Reducing collision risk by placing the turbines away from areas with increased flight activity, contrast paint on rotor blades, as well as radar- and camera-based systems for turbine curtailment are briefly discussed.