Coworking og regional utvikling - ein casestudie i norske distriktskommunar | Coworking and regional development - a casestudy in rural municipalities in Norway

Coworking, ein fleksibel arbeidsplass som delast av forskjellige formar for arbeidande individ, har blitt ein meir og meir populær arbeidsplassform internasjonalt og i Noreg. Fenomenet har oppstått som eit resultat av samfunnets utvikling i forbindelse med digitalisering, fjernarbeid, og kunnskapsintensitet i nye formar for arbeidsløysingar assosiert med den kreative- og kunnskapsbaserte økonomien. Denne masterstudien er ein feltbasert casestudie som tar utgangspunkt i litteraturens fokus på korleis coworking gjennom digitale arbeidsmetodar kan bidra til å gjere stader utanom byane meir attraktiv som bu- og arbeidsstad. Teoriramma for studien – coworking sin regionale effekt for entreprenørskap, næringsutvikling og stadutvikling – utgjer dermed utgangspunktet for å forstå brua mellom arbeidsorganisering, lokalisering og regional utvikling hos norske distriktskommunar. Det empiriske utgangspunktet for studien er todelt. Del ein er ein oversiktsstudie over coworkingframkomsten i Noreg med utgangspunkt i geografiske kjenneteikn, coworking sin framvekst, profiler og innhald. Desse formar grunnlaget for studiens typologiar som gir viktig innsikt i mangfaldet av opplegg og aktivitetar coworking kan innehalde. Den andre delen er ein casestudie som utforskar og drøfter lokale strategiar og effektar meir detaljert, offentlege aktørar sine moglege tilknytingar, faktorar for suksess, og utfordringar relatert til å drive ein cowork og overføre konseptet til ein rural kontekst. Hovudfunna frå oversiktsstudien viser at det er 219 coworkingar i Noreg, der mesteparten er lokalisert i urbane område. Derimot, i dei seinare åra, har coworking hatt betydeleg framvekst i rurale område, der ¼ av coworkingane er lokalisert hos 49 distriktskommunar. Knytt til regionale utvikling identifiserer feltstudien at coworking i distriktskommunar kan vere eit verktøy for (1) næringsutvikling og entreprenørskap i form av å skape breidde i sysselsettinga, vere ein fleksibel arbeidsplass for gründerar og fjernarbeidarar, og vere ein plattform for nettverksbygging profesjonelt og sosiale arbeidspraksisar; (2) stadutvikling ved å skape sosial infrastruktur i form av å vere ein møteplass og sosiale arena (som i stor grad er redusert i andre formar); og (3) gjere kommunen meir attraktiv for tilflytting og busetting som ein av fleire varierte faktorar. Studien finn også at coworketableringar med tilknyting til offentlege aktørar kan vere med på å redusere økonomiske utfordringar knytt til lågare brukargruppe på småstadar. Likevel er både storleiken av ringverknadar, samt på kva område den kan fungere som utviklingsverktøy, noko som varierer frå kommune til kommune avhengig av sine individuelle og kontekstuelle faktorar.

Coworking, a flexible workplace shared by various forms of working individuals, has become an increasingly popular form of workspace internationally and in Norway. It has emerged due to societal shifts in digitization, remote work, and knowledge intensity linked to new ways of working in the creative, knowledge-based economy. This master's thesis is a field-based case study based on the academic literature on how coworking can contribute to making rural areas more attractive for living and working. The theoretical framework of this study – the regional effect of coworking on entrepreneurship, business development, and place development – serves as the basis for understanding the connection between work organization, location, and regional development in rural municipalities in Norway. The empirical basis of this study is twofold. The first part is an overview study which identify the emergence of coworking in Norway, coworking’s geographical characteristics, development, profiles, and content. These form the basis for the typologies developed in this study and provide detailed insights into the diversity of arrangements and activities connected with the concept. The second part is a case study that explores and discusses local strategies and effects in more detail, the potential involvement of public actors, success factors, and challenges related to operating and transferring coworking space as a concept to a rural context. The main findings from the overview study reveal that there are 219 coworking spaces in Norway, predominantly in urban areas. However, in recent years, coworking spaces has grown significantly in rural areas, where ¼ of the identified coworking spaces is localized in 49 rural municipalities. Concerning regional development, this study identifies coworking in rural municipalities to be a tool for (1) business development and entrepreneurship by creating diversity in the employment structure, serving as a flexible workplace for entrepreneurs and remote workers, and providing a platform for professional networking and social work practices; (2) creating social infrastructure in forms of meeting places and social arenas (which are reduced in other forms); and (3) making the municipality more attractive for relocation and settlement as one of several factors. The study also finds that coworking establishments connected to public actors can help mitigate some of the economic challenges related to fewer potential users in small towns. Nevertheless, the extent of the ripple effects, as well as the areas in which coworking can function as a development tool, vary from municipality to municipality depending on their individual and contextual factors.

Masteroppgave i geografi

GEO350

MASV-PHYG

MASV-GEOG

MASV-MEHA

MPGEOGR