Kartlegging av fugletrekk over Lutelandet vindkraftverk

Hilde, C.H., Breistøl, A., Cordes, L., Hamre, Ø. 2025. Kartlegging av fugletrekk over Lutelandet vindkraftverk. NINA Rapport 2590. Norsk institutt for naturforsking. Kartlegging av fugletrekket over Lutelandet vindpark viser at det går eit tydeleg fugletrekk over området både vår (mars-mai) og haust (august-oktober). Data frå fugleradaren viser større trekkaktivitet på våren enn på hausten. Flygefart og – høgd er høgare i trekkperiodane enn på sommaren. Ein stor andel av fuglane som trekk over Lutelandet på nattestid går over rotorbladsona, men det går òg ein del fugl innanfor rekkevidda til turbinblada, noko som inneber auka kollisjonsrisiko. Flygjeretninga samsvarar med dei forventa trekkrutene nordover om våren og sørvestover om hausten. På hausten er fugleaktiviteten særleg høg utanfor Lutelandet, medan det ikkje er store skilnader i flygehøgd innanfor og utanfor vindparken. I tillegg til registrering av trekkaktivitet med fugleradar blei det gjort opptak av lyd med tre lytteboksar fordelt utover vindparken. Om natta blei det registrert trekklydar frå artar som raudvingetrost, måltrost og ulike arter vadarar. På dagtid dominerte syngande artar som lauvsongar, heipiplerke og tornsongar. Det vart gjennomført 56 timar med observasjonar, hovudsakleg på dagtid, men òg nokre om natta. Få fuglar vart observert i nattlege økter, men trekkande trost og storspove vart registrert. Observasjonane kartla òg hekkefuglar i området, inkludert sporvefuglar i lynghei, skog og kulturlandskap. Det var ingen klar samanheng mellom data frå fugleradar og lytteboksar. Dette kan skuldast at radaren registrerer alle fuglar uavhengig av lydproduksjon, medan lytteboksane berre fangar opp artar som lagar lyd. Lytteboksane gav likevel verdifulle funn og fanga til eksempel opp trostefugl på trekk i tidsrom der radaren ikkje viste aktivitet. Desse funna understrekar viktigheita av å kombinere fleire metodar for å få eit meir fullstendig bilete av trekkaktivitet og lokalt fugleliv når ein skal vurdere moglege effektar av vindturbinar på fuglelivet. For framtidige vurderingar av vindturbinar si påverknad på fuglelivet bør ein kombinere fleire metodar over lengre tidsrom og lytteboksar er eit godt og rimeleg supplement til radarkartleggingar av fugletrekk.

Hilde, C.H., Breistøl, A., Cordes, L., Hamre, Ø. 2025. Mapping bird migration at Lutelandet windpark. NINA Report 2590. Norwegian Institute for Nature Research. The mapping of bird migration over Lutelandet wind farm shows that there is significant bird migration over the area, both in spring (March–May) and autumn (August–October). Data from the bird radar indicate greater migration activity in spring than in autumn. Flight speed and altitude are higher during migration periods in spring and autumn compared to the summer. A large proportion of the birds migrating over Lutelandet at night fly above the rotor blade zone, but some birds do fly within the range of the turbine blades, increasing the risk of collisions. The flight direction corresponds with the expected migration routes—northward in spring and southwestward in autumn. In autumn, bird activity is particularly high outside Lutelandet, while there are no major differences in flight altitude within and outside the wind farm. In addition to recording migration activity with the bird radar, audio recordings were made using three songmeters placed throughout the wind farm. At night, migration calls from species such as the redwing, song thrush, and various waders were detected. During the daytime, singing species such as the willow warbler, meadow pipit, and common whitethroat were dominant. A total of 56 hours of observations were conducted, mainly during the day but also with some night sessions. Few birds were observed during nighttime sessions but migrating thrushes and Eurasian curlews were recorded. The observations also mapped breeding birds in the area, including passerines in heathland, forest, and agricultural landscapes. There was no clear correlation between data from the bird radar and the songmeters. This may be because the radar registers all birds regardless of sound, whereas the songmeters only capture species that produce calls or sing. However, the songmeters provided valuable findings, detecting thrushes in migration periods where the radar did not show activity. These findings highlight the importance of combining multiple methods to gain a more complete picture of migration activity and local birdlife when assessing the potential effects of wind turbines on birds. For future assessments of wind turbines' impact on birdlife, multiple methods should be used over longer periods, and listening boxes offer a cost-effective supplement to radar-based bird migration mapping.

Sogn og Fjordane Energi (SFE)