Ruderality at Norwegian Wind Farms

Vindenergi er en voksende industri som prøver å møte den globale etterspørselen av fornybar energi. Norge bidrar til denne etterspørselen med 65 vindkraftverk, og antallet øker. Vindkraftverk krever mer areal per watt energi generert enn sol- og vannkraft. Når en vindpark bygges, skapes forstyrrelser ved at vegetasjonen fjernes for å bygge vindturbiner, veier og annen infrastruktur. Den gjenstående bare jorden er en mulighet for planter ved en ruderal strategi til å kolonisere og spre seg. Ruderale planter er tilpasset forstyrrelser med at de vokser raskt og produserer store mengder frø for å sikre en god frøbank frem til neste forstyrrelseshendelse. Vi beskriver dominansen av ruderale arter i vegetasjonen som ruderalitet og forventer at ruderaliteten er høyere ved siden av vei og vindturbiner. I dette studiet ville vi finne ut av 1) følger ruderaliteten en gradient bort fra veier og turbiner? 2) hvor langt rekker denne ruderaliteten inn i lokal vegetasjon. 3) er det en forskjell mellom vei forstyrrelser og vindturbin forstyrrelser, og 4) er endringene i ruderalitet avhengig av når vindparken er bygget. Vegetasjonsundersøkelser ble gjort på tre vindkraftverk langs kysten av Midt-Norge, bygd i 2005, 2012 og 2020. På hvert vindkraftverk ble 90 tilfeldige punkt fordelt på tre soner med forskjellig avstand fra veien, 0-10 meter, 10-50 meter og 50.120 meter. Plante arter og deres frekvens ble registrert i hvert plot. Et gjennomsnitt basert på plantesamfunnet i hvert plot ble kalkulert for ruderalitet og Ellenberg-verdiene næring, reaksjon, fuktighet og lys. Resultatene indikerer at ruderalitet er høyere i de første 15 meterne fra vei og plante sammensetning var annerledes i første sone. Arter som foretrekker mer næring og mindre sur jord ble registrert nært vei. Dette tyder på at vei bygging under utviklingen av vindkraftverk øker tilgjengelig næring og pH i forstyrrede områder. Ruderalitet indeksen fanget ikke forskjellen mellom naturlige forstyrrelser og mennesklige forstyrrelser. Det kom godt fram når vi registrerte myrarter langt fra veien med en høyere ruderalitet enn forventet. Frøya, det yngste vindkraftverket, har en høyere ruderalitet enn Smøla og Ytre-Vikna. Vi foreslår et oppfølgende studium som sammenligner vegetasjon i et vindkraftverk med vegetasjon utenfor, for å si noe om forskjellen mellom vindturbin forstyrrelser og vei forstyrrelser.

Wind energy is a growing industry trying to meet the global demand for renewable energy. Norway is contributing to this demand with 65 wind farms, and the number is growing. Wind farms require more space per watt energy produced, compared to solar and hydropower. When a wind farm is constructed, it will create a disturbance by removing the vegetation to build wind turbines, roads and other infrastructure. This bare soil is an opportunity for plant species with a ruderal strategy to colonize and spread. Ruderal plants are adapted to disturbance by growing fast and producing many seeds to ensure a seedbank for the next disturbance event. We calculated the ruderality of the vegetation by estimating the percentage of the plant cover in plots dominated by ruderal species and expected ruderality to be higher close to roads and turbines. We wanted to know 1) if the change in ruderality is gradual (ruderality gradient), 2) how far these effects reach into the native vegetation, 3) if there is a difference between road disturbance and wind turbine disturbance, and 4) if the changes in ruderality depend on the time of windfarm construction. Vegetation surveys were conducted at three different sites along the coast of Mid-Norway, built in 2005, 2012 and 2020. At each site 90 random points were divided across three zones with different distances to the road: 0-10 meters, 10-50 meters, and 50-120 meters. Plant species and their frequency were recorded at each plot. A community weighted mean for ruderality and the Ellenberg-values for nutrients, reaction, moisture and light were calculated for each plot. The results indicate that the ruderality is higher in the first 15 meters from the road and that the plant community composition is different in the first zone. Species with preferences for more nutrients and less acidic soil were found closer to the road. This suggests that road construction during windfarm development increases nutrient availability and pH in the disturbed areas. The ruderality index had difficulties differentiating between natural and anthropogenic disturbances. This was highlighted by some wetland species far from the road with a higher ruderality score than expected. Frøya, the youngest site, had a higher site ruderality than Smøla and Ytre-Vikna. To investigate the differentiation between wind turbine disturbance and road disturbance within a windfarm, we suggest a follow-up study that compares vegetation on site with vegetation off site to get a better understanding of turbine disturbance.