Vurdering av Norges nZEB-krav: En sammenlignende studie på tvers av land

EUs taksonomi setter krav om nesten nullenergibygg (nZEB). Det er bygg som er svært energieffektive, hvor den lave energimengden som kreves hovedsakelig kommer fra fornybare energikilder. Det spesifikke kravet er opptil landene å definere selv, sammen med egne primærenergifaktorer som vekter de ulike energibærerne. Norges definisjon av nZEB ble presentert januar 2023. Det ble valgt å sette en felles primærenergifaktor, som sidestiller alle energibærerne. Definisjonen ga nødvendige avklaringer, men ble også gjenstand for kritikk. Det ble særlig stilt spørsmål om ambisjonsnivået som kravet reflekterte, sett i lys av TEK17 og andre lands nZEB-krav. Denne oppgaven tar for seg en vurdering av ambisjonsnivået til Norges nZEB-krav for kontorbygg, hvor kravet sammenlignes opp mot Sverige, Finland og Estland sine nZEB-krav. Metoden benytter simuleringsprogrammet IDA ICE, hvor det først ble laget et casebygg som innfrir det norske nZEB-kravet. Det ble dermed utviklet en modell for hvert land, og delt opp i tre caser med ulike oppvarmingsløsninger som elektrisitet, fjernvarme og varmepumpe. For å ta hensyn til landenes ulike klimaforhold, ble U-verdiene korrigert ved bruk av en graddagsmetode. Videre ble det utført energisimuleringer for hvert land, med nasjonal beregningsmetode og klimadata. Resultatet kunne vise hvordan det norske nZEB-kravet slår ut i hvert av landene, og kan sammenlignes opp mot landets faktiske nZEB-krav. Det ble både sammenlignet med og uten hensyn til primærenergifaktorer. I tillegg ble landenes nZEB-krav satt opp mot Europakommisjonens måltall, som indikerer hvilket ambisjonsnivå som ønskes i en nZEB-definisjon av EU. Resultatene viste at Estland setter det strengeste nZEB-kravet av de fire landene. I en sammenligning med hensyn til primærenergifaktorer, viste resultatet at Norge setter det svakeste kravet. Sammenligner man derimot uten hensyn til primærenergifaktorer, kom det frem at Sveriges krav er svakere enn Norges. Dette betyr at dersom de to landene hadde satt like primærenergifaktorer, ville Norges krav reflektert et høyere ambisjonsnivå enn Sveriges krav. Likevel viser sammenligning mot måltallene at Norge, som eneste land, ligger utenfor det anbefalte måltallet. Det ble også vist hvordan TEK17-kravet kan opptre strengere enn det norske nZEB-kravet.

The EU taxonomy sets requirements for nearly zero energy buildings (nZEB). These are buildings that are highly energy-efficient, where the low amount of energy required mainly comes from renewable energy sources. The specific requirement was to be defined by the countries themselves, together with primary energy factors for the different energy carriers. Norway’s definition of nZEB was presented in January 2023. It was decided to set a common primary energy factor that equates all energy carriers. The definition gave necessary clarification but was also criticised. Critics were raised about the level of ambition, considering the regulatory requirements and other countries' nZEB requirements. The thesis assesses the level of ambition of Norway's nZEB requirement for office buildings, comparing it with nZEB requirements in Sweden, Finland and Estonia. The method uses the simulation software IDA ICE, where a building model was designed to meet the Norwegian nZEB requirement. A building model was then developed for each country and divided into three cases with various heating systems such as electricity, district heating and heat pumps. To account for the different climate conditions, the U-values were corrected using a degree-day method. Energy simulations were carried out for each country, using the national calculation method and climate data. The result showed the Norwegian nZEB requirement in the countries and was then compared to the country's actual nZEB requirement. Comparisons were made both with and without consideration of primary energy factors. In addition, the countries' nZEB requirements were compared with the European Commission's benchmarks, which indicate a recommended level of ambition. The results indicated that Estonia sets the strictest nZEB requirement. In a comparison with primary energy factors, the result showed that Norway has the weakest requirement. On the other hand, a comparison without primary energy factors showed that Sweden's requirement is less strict than Norway's. If the two countries had set the same primary energy factors, Norway's requirements would have reflected a stricter level than Sweden's requirements. Nevertheless, a comparison with benchmarks shows that Norway, as the single country, does not meet the recommended benchmark. It was also shown how the national regulatory requirements can act stricter, than the Norwegian nZEB requirement.