Effekter av miljøgifter på torsk (Gadus morhua) fra indre Oslofjord | Effects of environmental contaminants on Atlantic cod (Gadus morhua) from the inner Oslofjord

Indre Oslofjord er en delvis innelukket fjord som er omkranset av et av landets mest tettbebygde områder, noe som medfører en høy tilførsel av miljøgifter. Formålet med denne oppgaven var å undersøke effekter av disse miljøgiftene på torsk i indre Oslofjord. Dette ble utført ved å benytte ytre Oslofjord som et referanseområde. Både fysiologiske indekser og en rekke biomarkører ble benyttet for å bestemme effekter av pesticider som organofosfater og karbamater, bly, planare organiske forbindelser og gentoksiske forbindelser. I slutten av november 2014 ble det innsamlet totalt 80 torsk, 40 fra indre Oslofjord og 40 fra ytre Oslofjord. Torsk fra indre Oslofjord var både eldre og hadde hatt langsommere vekst enn torsk fra ytre Oslofjord. Kondisjonsfaktor (K) var lik for torsk mellom de to områdene. Det ble funnet høyere hepatosomatisk indeks (HSI) og gonadosomatisk indeks (GSI) for torsk i indre Oslofjord enn i ytre Oslofjord, men ved å analysere hvert årskull separat, fremkom det at disse forskjellene sannsynligvis skyldtes aldersforskjellene mellom torsk innsamlet fra de to områdene. Ingen kjønnsforskjeller ble funnet mellom kjønn innad i hvert område for kondisjon eller vevsindeksene. Det ble ved biomarkørene acetylkolinesterase (AChE) aktivitet og δ-aminolevulinsyre dehydratase (ALA-D) aktivitet ikke funnet effekter av bly eller pesticider på torsk fra indre Oslofjord i forhold til torsk fra ytre Oslofjord. Det ble ikke funnet forskjeller mellom kjønn innad i hvert område for disse markørene. En høyere konsentrasjon av PAH-metabolittene 1-hydroksyfenantren og 1-hydroksypyren ble funnet i galle hos torsk fra indre Oslofjord, hvilket tyder på en høyere eksponering for PAHer for torsk i indre Oslofjord. For begge metabolittene ble det funnet høyere konsentrasjoner i gallen til hanntorsk i forhold til hunntorsk i indre Oslofjord. Biomarkørene for cytokrom P450 1A hadde også høyere konsentrasjon og aktivitet i lever fra torsk fra indre Oslofjord, hvilket indikerer høyere eksponering for planare organiske miljøgifter som PCBer i dette området. Det ble funnet høyere cytokrom P450 1A aktivitet i hanner enn i hunner i ytre Oslofjord, og ingen kjønnsforskjeller for CYP1A-protein. Mikronukleus analysen viste en høyere grad av DNA skade i torsk i indre Oslofjord i forhold til ytre Oslofjord og ingen forskjell mellom kjønn innad i hvert område, noe som indikerer at torsk fra indre Oslofjord har vært eksponert for gentoksiske forbindelser i høyere grad enn torsk fra ytre Oslofjord.