On the search for food: Foraging behavior of beef cattle on forested land in southeast Norway | På let etter føde: Beiteadferd til kjøttfe på skogsbeite i sørøst Norge. Utmarksfor

According to the Optimal Foraging Theory, large herbivores, characterized as quantum feeders, should minimize the time for food search while foraging, in order to maximise food intake. As part of an on-going research project on beef cattle production in the forest, I studied the food search behaviour of cows during foraging bouts. I observed the behaviour of beef cattle on two common lands, Stange-Romedal Almenning (SRA) and Furnes-Vang Almenning (FVA) during summer 2016. The cattle ranges were situated in a heterogenous, forested landscape of the boreal forest zone, with the food distributed in patches on clear-cuts and along forest roads. I predicted that the frequency and time used for search depended on 1) season (spring June/July and fall August/September), 2) lactation status (dry cows and lactating cows), 3) available vegetation composition, measured as ground cover for different species groups, 4) time of day (morning 08:00-14:00 and evening 14:00-21:00), 5) livestock density (FVA high and SRA low density), and 6) breed size (intermediate and large). We monitored randomly selected, foraging cows continuously during sequences of 1 sec to over one hour and registered each change of behaviour with a timer. Search was defined as translocation with head down while not feeding, and did not include walking between grazing patches with head up. The cows used only 3.3% of the total observation time for search. They searched more frequently and longer in fall compared to spring. Lactating cows searched less than dry cows, and search frequency and time decreased with increasing ground cover of grass and herbs. Dry cows searched more in the evening than in the morning, while there was no time-of-day effect for lactating cows. In the high stocking density area FVA, search increased from spring to fall, while there was no relation between search and season in the low stocking area SRA. Search behaviour was not related to breed size in my study. My results combined with those of Dickel (2017) on feeding behaviour of cattle indicate that the heterogenous and patchy environment still allows the cows to feed in long bouts without long and frequent interruptions for food search, and that their behaviour is adapted to their nutritional needs.

I følge den «optimale beiteteorien» skal store herbivore dyr bruke minst tid på å finne mat mens de beiter, siden de trenger et visst kvantum av mat. Som en del av et større forskningsprosjekt om kjøttfeproduksjon i skog studerte jeg kyrnes søk etter føde under beiting. Jeg observerte adferden til storfe som er nyttet til kjøttproduksjon i to studieområder, Furnes-Vang Allmenninger (FVA) og Stange-Romedal Allmenning (SRA) på utmarksbeite sommeren 2016. Utmarksbeitet er i et heterogent mellomboreal skogslandskap der maten finnes flekkvis på hogstflater og langs skogsbilveier. Jeg forventet at 1) sesong (vår er juni/juli og høsten er august/september), 2) laktasjon (ku med/uten kalv), 3) tilgjengelig vegetasjon målt som dekningsgrad av ulike plantegrupper, 4) tid på døgn (morgen 08:00-14:00 og kveld 14:01-21:00), 5) dyretetthet (FVA høy og SRA lav dyretetthet), og 6) rasestørrelse (mellomstore og store raser) vil påvirke både hyppigheten og tiden som kyrne bruker til å søke mat under beiting. Vi observerte tilfeldige, beitende dyrene kontinuerlig for sekvenser på 1 sekund til over 1 time, og registrerte alle atferdsendringene med stoppeklokke. Søk var definert som forflytning med hode ned uten spising, og ekskluderte forflytning med hode opp. Kyrne brukte bare 3.3% av den totale observasjonstiden til søk. De søkte oftere og lengre om høsten enn om våren, lakterende kyr søkte mindre enn gjeldkyr, søkehyppighet og –tid avtok med økende dekke av grass og urter, gjeldkyr søkte mer om morgen enn om kvelden, mens lakterende kyr hadde ingen forskjell på søk mellom morgen og kvelden, og i FVA (høy dyretetthet) økte søk om høsten mens i SRA (lav tetthet) ble det ikke noen forskjeller mellom sesongene. Størrelsen på rasen hadde ingen innvirkning på søk i dette studiet. Mine resultater sammen med resultatene til Dickel (2017) på beiteadferd til storfe i skogen indikerer at kyrne til tross for det heterogene habitatet klarer å beite på samme flekk uten lange og hyppige avbrudd, og at deres beiteatferd er tilpasset til deres energibehov.