Effekter av kalking på vannkvalitet, dyreplankton, bunndyr, fisk og fritidsfiske i Buskerud 1997-2007 | Effekter av kalking på vannkvalitet, dyreplankton, bunndyr, fisk og fritidsfiske i Buskerud 1997-2007

Johnsen, S.I., Dervo, B. K., Garnås, E., Nilssen, J. P., Tysse, Å. & Wærvågen, S. B. 2009. Effekter av kalking på vannkvalitet, dyreplankton, bunndyr, fisk og fritidsfiske i Buskerud 1997-2007. NINA Rapport 420. 43 s. + vedlegg. Hovedmålsetningen med denne rapporten har vært å vurdere effekten av kalkingsvirksomheten på fritidsfiske i Buskerud fylke, og sammenstilling og vurdering av data fra prøvefiske i 37 kalkede vann og undersøkelser av bunndyr og zooplankton som er gjennomført i perioden (1997-2007). Vannkvalitet: I de senere årene har mindre surhet i vannene redusert kalkbehovet. Både i 1997 og 2007 hadde over 90 % av vannene akseptabel vannkvalitet (pH > 6). Selv om årlig kalkmengde er halvert fra 1997 til 2007 har antallet vann som kalkes holdt seg relativt stabilt uten at dette har gått utover vannkvaliteten. Fisk: I løpet av de siste 15 årene har det vært en betydelig reduksjon i areal med forsuringsskadde fiskebestander i Buskerud. I 2006 ble disse arealene beregnet til 832 km2, noe som tilsvarer en reduksjon på ca 51 % sammenlignet med 1990. Det er fortsatt forsuringsutsatte områder i Flå, Sigdal, Rollag, Fles-berg og Kongsberg kommuner. I perioden 1999 til 2007 er det prøvefisket i alt 90 vann med hensyn på fiskestatus. Resultatene viser at tettheten av ørret i strandsona er tydelig påvirket av tilstedeværelsen av abbor. Den relative tettheten til ørret i 20 rene ørretvann tyder på at rekrutteringen/overlevelsen til utsatt fisk er relativt dårlig i 20-40 % av de undersøkte kalkede innsjøene. Med tanke på forsuringshistorikken må man uansett konkludere med at forholdene for ørret og ørretfiske er brukbare i de fleste kalkede innsjøene. Zooplankton: Både kalkingsvirksomheten og naturlig forbedring av vannkvaliteten har gitt vesentlige forandringer i dyreplanktonsamfunnene i Buskerud i løpet av det siste tiåret, noe som tyder på at samfunnene nå nærmer seg forholdene forut for den kraftige forsuringsperioden som startet 1960-70. En rekke arter viser nå respons som følge av de bedrede vannkjemiske forholdene. Bunndyr: I henhold til forsuringsindeks for bunndyr, ble 14 av 31 undersøkte vann i 2005 - 2007 karakterisert som moderat eller ikke forsuret. For de vannene som ble karakterisert som ¿betydelig¿ og ¿sterkt¿ forsuret (17 vann) i henhold til forsuringsindeksen, kan vi derfor ikke med sikkerhet fastslå forsuringssituasjonen basert på bunndyrprøver. Lokale kalkingsmidler: Den gjennomsnittlige omsetningen av fiskekort per lag eller forening som har mottatt offentlige kalkingsmidler i Buskerud har gått opp fra rundt 13 000 kroner i 1997 til rundt 20 000 kroner i 2007. Justert i henhold til konsumprisindeksen tilsvarer 13 000 kr i 1997, 16 200 kr i 2007. Det synes derfor som at det har vært en reell økning i de årlige inntektene fra salg av fiskekort i denne perioden. Denne økningen ser ikke ut til å være basert på en økning i antall solgte kort, men synes å være basert på en økning av fiskekortprisene. Det settes fortsatt ut et stort antall ørret i kalkede vann i Buskerud. I perioden 1997 til 2007 har det imidlertid vært en reduksjon i antall utsatt fisk, noe som i hovedsak skyldes at det er satt ut fisk i færre vann (både totalt og per forening) og at det har blitt satt ut færre, men stør-re fisk. Ut fra formålet med kalking ansees kalkingen av i Buskerud å ha vært vellykket.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.