DNA-analyser i overvåkingen av den norske ulvebestanden 2007 -2009

Flagstad, Ø., Balstad, T., Johansson, M., Eriksen, L. B., Wärdig, C. , Hagen, M. & Ellegren, H. 2009. DNA-analyser i overvåkingen av den norske ulvebestanden 2007 -2009 - NINA Rapport 410. 19 s. Ulv i Norge og Sverige tilhører en felles bestand med utberedelse på tvers av riksgrensen. Under tellingen vinteren 2008-2009 ble bestanden estimert til å telle drøyt 200 individer. Forskning gjennom det siste tiåret har vist oss at den opprinnelige skandinaviske bestanden ble utryddet på 1960-tallet og at dagens skandinaviske ulvebestand stammer fra tre finskrussiske individer som vandret inn til den skandinaviske halvøy på 1980- og tidlig 90-tallet. Nyere forskning har vist at det er mulig å identifisere individer basert på DNA isolert fra ekskrementer. Dette åpner opp for en ny metodisk tilnærming i bestandsovervåkningen, som kan supplere de tradisjonelle metodene basert på sporing og registrering av revirmarkerende par og familiegrupper. I denne rapporten presenteres DNA-analysene fra ekskrementmateriale samlet inn vintrene 2007/2008 og 2008/2009, samt materiale samlet inn på barmark og den første sporsnøen sensommeren og høsten 2009. Ingen yngling i helnorske ulverevirer i 2007 ble avløst av yngling i både Osdalen, Julussa og Kynna i 2008. Fra Osdalen identifiserte vi totalt 6 individer fra DNA påfølgende vinter; ledertispa samt fem valper. Det er verdt å merke seg at lederhannen ikke ble identifisert en eneste gang i løpet av disse månedene, selv om GPS-senderen hans viste at han befant seg i reviret i hele perioden. Dette betyr at Osdalsflokken telte minst sju individer gjennom vinteren 2007/2008. I Julussa identifiserte vi ledertispa i tillegg til tre av valpene. Vi fant imidlertid ingen spor etter faren til valpene. Dette er i tråd med sporingen på første snøfall, som tydet på at en av foreldrene til kullet manglet. I januar derimot viste sporingene at det igjen var et revirmarkerende par i reviret. De påfølgende DNA-analysene bekreftet dette, og DNA-profilen viste at den nye hannen hadde finskrussisk opprinnelse. Han ble kjent under navnet ”Ivan”, men forsvant etter kort tid som lederhann i reviret. Selv om illegal jakt aldri ble dokumentert, er dette den mest sannsynlige dødsårsaken. Også i Kynna påviste DNA-analysene at det var en finskrussisk immigrant i reviret vinteren 2008/2009. Denne hannen var identisk med ulven av finskrussisk opprinnelse som var sporet ved Åsta i januar 2007. Fire av valpene fra 2008-ynglingen ble identifisert fra DNA, og slektskapsanalyser viste at immigranten var faren til dette kullet. Helt ferske prøver fra reviret samlet inn i oktober og november bidro til å bekrefte yngling i reviret også i 2009, og at lederparet fortsatt er intakt. Dette betyr at vi nå har fire kull med F1-avkom, i og med at også Galvenparet har fått et nytt kull i 2009. Bare fra Kynna har vi minst ni valper som potensielt kan inngå i reproduksjon, og med et tilsvarende bidrag fra Galven kan det fort bli mer enn 20 utvandrende valper fra disse to revirene. Mange av parkonstellasjonene i den skandinaviske ulvebestanden i dag har en innavlskoeffisient på mellom 0,3 og 0,4. For F1-kullene, som vi nå altså allerede har fått fire av, er innavlskoeffisienten lik null. De av valpene som inngår i fremtidig reproduksjon vil også danne parkonstellasjoner med relativt sett lave innavlskoeffisienter, og vil således være av uvurderlig betydning for bestanden og dens fremtidige overlevelse.

Flagstad, Ø., Balstad, T., Johansson, M., Eriksen, L. B., Wärdig, C., Hagen, M. & Ellegren, H. 2009. DNA analysis to monitoring the Scandinavian wolf population 2007 - 2009 - NINA Report 410. 19 pp. The Scandinavian wolf population was estimated to count slightly more than 200 individuals during winter 2008/2009. Research over the last decade has shown that the original population went extinct in the 1960s. The Scnadinavian peninsula was re-colonized in the 1980’s and early 90’s by only three founders, and the entire population can be traced back to these three individuals. Non-invasive genetic sampling has over the last decade been increasingly implemented to monitoring small, vulnerable populations. These techniques provide an important supplement to more traditional approaches like snow- and radio-tracking of collared individuals. In this report, we present the DNA analysis of scat samples collected in winter 2007/2008 and 2008/2009, as well as material collected in late summer and autumn 2009. There was no reproduction in Norwegian wolf packs in 2007. In 2008, however, reproduction was recorded in each of the following three territories: Osdalen, Julussa and Kynna. In Osdalen six individuals were identified from DNA the following winter; the alpha female as well as five pups. Notably, the alpha male was not recorded, even though his GPS-transmitter showed that he was there during the entire period. This means that the pack counted at least seven individuals during winter 2007/2008. In Julussa, we identified the alpha female as well as three pups. We did not, however, find any trace of their father, which is in accordance with snow tracking in late autumn, suggesting that one of the alpha wolves was missing. Nevertheless, in January snow-tracking showed that two wolves were once again scent-marking in the territory. The succeeding DNA analysis confirmed this, and the DNA profile of the new male showed that he was an immigrant from the eastern wolf population in Finland and Russia. He was known under the nickname “Ivan”, but disappeared shortly after his arrival. Even though illegal hunt was never documented, this is the most likely cause of death. Also in Kynna, the DNA analysis showed that there was an eastern immigrant during winter 2008/2009. This male was observed nearby already in January 2007, before he had settled in a territory. Four pups born in 2008 were identified by DNA, and relationship analysis demonstrated that the immigrant was their father. Entirely fresh samples from the territory collected in October and November confirmed that the same pair had reproduced also in 2009. This means that we now have four litters of F1-pups, since reproduction in 2009 also was confirmed for the immigrant that had reproduced in Sweden in 2008 (Galven). A total of nine pups across two litters in Kynna have already been identified from DNA, and with a similar contribution from Galven, there can potentially be more than 20 pups that survives to dispersal in these two territories. Many of the wolf pairs in Scandinavia have an extremely high inbreeding coefficient (F = 0.3 – 0.4). For the F1-litters, the inbreeding coefficient is zero and the pups that contributes to future reproduction will also form pairs with low inbreeding coefficients. As such, these pups are invaluable for the Scandinavian wolf population and its future long-term survival.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.