Optimal design and routing of power lines; ecological technical and economic perspectives (OPTIPOL). Final Report, findings 2009 – 2014.

Bevanger, K., Bartzke, G., Brøseth, H., Dahl, E.L., Gjershaug, J.O., Hanssen, F., Jacobsen, K.- O., Kleven, O., Kvaløy, P., May, R., Meås, R., Nygård, T., Refsnæs, S., Stokke, S. & Thomassen, J. 2014. Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives (OPTIPOL). Final Report; findings 2009–2014. - NINA Report 1012. 92 pp. OPTIPOL was designed by NINA in early 2008, with a particular focus on power lines and wildlife interactions. As soon as CEDREN was approved as a CEER, OPTIPOL became an integrated part of the centre. The overall objectives of OPTIPOL have been to contribute to an environmental friendly future development of the grid by developing predicting tools for optimal routing of power lines, and assess technical and economic solutions to minimize conflicts with wildlife and habitat conservation. It has been a project focusing on applied research topics, and several user groups (energy industry, environmental and energy management authorities) have been closely involved during the project period, both formally and informally. The project activities have been reported through four annual reports, and the content in the present report is restricted to give an overview of the work package activities and summarize their findings. The work in OPTIPOL has been subdivided into the following focal areas and work packages:  WP1. Power line ROW as habitat resources for moose (Alces alces) and other wildlife, with an objective to assess how and why different wildlife species use deforested areas below power lines and evaluate possible positive and negative effects of power line ROW´s. The target species has been moose (Alces alces).  WP2. Capercaillie (Tetrao urogallus) and black grouse (Tetrao tetrix) population re-sponses to power-line induced mortality, with an objective to assess population impact of bird mortality due to collisions with power lines, relative to other human-related mortality fac-tors (primarily hunting) in gallinaceous birds (with capercaillie and black grouse as model species).  WP3. Bird collision hot spots, with an objective to analyse old and new data on bird colli-sions with power lines to see how the collisions are distributed, i.e. if the collisions are dis-tributed randomly or if there are “hot-spots” with particularly many collisions. Using GIS mod-elling the aim is to identify possible ecological high-risk factors for bird collisions, i.e. site-specific factors connected to topographic characteristics, including vegetation structure, sea-son, weather and light conditions.  WP4. National database for reporting on dead birds, with an objective to develop and implement a SQL-server spatial database for storing and retrieval of dead-bird data.  WP5. A Least Cost Path (LCP) toolbox for scoping and optimal routing of power lines, with an objective to develop a LCP-desktop GIS toolbox for optimal routing of transmission lines based on social, ecological, economic and technological criteria.birds are colliding  WP6. Power-line camouflaging, with an objective to assess, based on available literature, the possibilities for increased collision hazard to birds by making the power line structures less visible to humans, and if the technical solutions may reduce the security for a safe energy supply.  WP7. Mitigating effect of power-line marking and modifications, with an objective to re-view available literature on technical modifying solutions and assess their effectiveness to mitigate bird collisions and electrocution, and if the technical solutions may reduce the secu-rity for a safe energy supply.  WP8. Guidelines for technical solutions to mitigate power-line induced mortality to birds, and if the technical solutions may reduce the security for a safe energy supply. WP6, 7 and 8 is closely connected, and has been reported in separate reports (see Bevanger & Refsnæs 2013 a, b and references therein).  WP9. Eagle owl population impact of power-line induced mortality, with an objective to assess eagle owl mortality and population impact due to utility structures, identify high-hazard electrocution structures, and test effectiveness of design modifications of these.

Bevanger, K., Bartzke, G., Brøseth, H., Dahl, E.L., Gjershaug, J.O., Hanssen, F., Jacobsen, K.- O., Kleven, O., Kvaløy, P., May, R., Meås, R., Nygård, T., Refsnæs, S., Stokke, S. & Thomassen, J. 2014. Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives (OPTIPOL). Sluttrapport; resultater fra årene 2009–2014. - NINA Rapport 1012. 92 s. Prosjektskissen til OPTIPOL ble laget i 2008, og hovedvekten ble lagt på problemstillinger omkring til kraftledninger og dyreliv. Så snart CEDREN ble godkjent som et senter for forskning på fornybar, ble OPTIPOL integrert i senterets aktiviteter. De overordnede målsettingene i OPTIPOL har vært å bidra til en mest mulig miljøvennlig, fremtidig nettutbygging, bl.a. ved å utvikle et GISverktøy som på en oversiktlig måte kan fortelle hvilke konsekvenser vektlegging av ulike faktorer (inklusive tekniske og økonomiske) vil ha for traseføringen. Aktivitetene i OPTIPOL har vært preget av fokus på typisk anvendte problemstillinger, og flere brukergrupper (energi, industri, miljø- og energiforvaltning) har vært nært knyttet opp mot aktivitetene, både formelt og uformelt. Aktivitetene og resultatene fra prosjektet har vært fortløpende rapportert gjennom årlige rapporter (NINAs rapportserie) og innholdet i sluttrapporten er begrenset til å gi en oversikt over de ulike arbeidspakkene (dvs. delprosjektene) og de viktigste konklusjonene. Arbeidet i OPTIPOL har vært inndelt i følgende fokusområder og arbeidspakker:  WP1Kraftledningskorridorer som habitatressurs for elg og annet vilt, med målsetting om å vurdere hvordan og hvorfor ulike viltarter benytter ryddebeltet under kraftledningene, samt å evaluere mulige positive og negative effekter av slike korridorer. Hovedfokus har vært elg.  WP2 Populasjonsresponser hos hønsefugl (med storfugl og orrfugl som modellarter) som følge av kollisjoner med kraftledninger, sammenlignet med andre menneskeskapt dødelighet (i første rekke gjennom jakt).  WP3 Kollisjonspunkter for fugl langs kraftledninger («hot-spots»), med målsetting om å identifisere økologiske høyrisikofaktorer i forhold til fuglekollisjoner, dvs. stedsspesifikke faktorer knyttet til topografi, inklusive vegetasjonsstruktur, årstid, vær og lysforhold.  WP4 Nasjonal database for innrapportering av funn av døde fugler, med målsetting om å utvikle og drifte en database som kan lagre og gjøre tilgjengelig opplysninger om døde fugler innrapportert fra publikum.  WP5 En Least Cost Path (LCP) redskapskasse for optimal traseføring for kraftledninger, med målsetting om å utvikle en LCP desktop GIS redskapskasse, basert på sosiale økologiske, økonomiske og tekniske kriterier.  WP6 Fargekamuflering av kraftledninger, med målsetting om å vurdere (basert på en litteraturgjennomgang) hvorvidt kamuflering kan øke kollisjonsfaren for fugl og om de tekniske løsningene kan føre til redusert forsyningssikkerhet.  WP7 Effekter av merkemetoder og tekniske modifiseringer av kraftledninger (basert på en litteraturgjennomgang), med målsetting om å evaluere effekten i forhold til redusert omfang av kollisjoner av fugl og elektrokusjonsulykker, og om de tekniske løsningene kan føre til redusert forsyningssikkerhet.  WP8 Retningslinjer for tekniske løsninger for å redusere dødelighet hos fugl og om disse kan føre til redusert forsyningssikkerhet. WP 6,7 og 8 er knyttet nært sammen og er rapportert i separate rapporter.  WP9 Bestandseffekter av hubrodødelighet som skyldes kraftledninger, med målsetting om å vurdere om kraftledninger kan holde bestanden av hubro nede, samt identifisere kraftledningsstrukturer som er spesielt uheldige i forhold til elektrokusjon, samt teste mulig avbøtende tiltak.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.