Overvåking av elvemusling i Norge. Oppsummering av det norske overvåkingsprogrammet i perioden 2018–2023

Larsen, B.M. & Magerøy, J.H. 2024. Overvåking av elvemusling i Norge. Oppsummering av det norske overvåkingsprogrammet i perioden 2018–2023. NINA Rapport 2430. Norsk institutt for naturforskning. Resultater og erfaringer med den nasjonale overvåkingen av elvemusling for perioden 1999–2015 ble oppsummert i NINA Rapport 1350. Det ble utarbeidet forslag til en videreføring av overvåkingen som senere ble tatt inn som ett av de prioriterte tiltakene i «Handlingsplan for elvemusling 2019–2028». I overvåkingsprogrammet for 2018–2023 ble antall lokaliteter utvidet fra 16 til 40 lokaliteter, noe som utgjør nær 10 % av de kjente lokalitetene med levende elvemusling i Norge. Overvåkingsprogrammet ble delt inn i 20 A-lokaliteter og 20 B-lokaliteter, med noe forskjellig innhold og omfang på undersøkelsene. Resultatene fra de ulike lokalitetene er publisert i NINAs rapportserie (NINA Rapport 1686, NINA Rapport 1837, NINA Rapport 2123, NINA Rapport 2273, NINA Rapport 2322 og NINA Rapport 2412). Antall lokaliteter i de seks årsrapportene har variert fra fem til ti lokaliteter, avhengig av hvor mange lokaliteter som er undersøkt i de ulike årene. A-lokalitetene, som ble utvidet fra 16 lokaliteter i 1999–2015 til 20 lokaliteter i 2018–2023, ble undersøkt på samme måte som i tidligere overvåking, basert på metoden angitt i den europeiske standarden for overvåking av elvemusling (CEN standard NS EN 16859:2017). I tillegg ble det inkludert 20 B-lokaliteter som skulle undersøkes med en enklere overvåkingsmetodikk (enkel statusbeskrivelse). I alle overvåkingselvene har det inngått undersøkelse av tetthet (i transekter og/eller ved tidsbegrensede tellinger), lengdefordeling av levende elvemusling (som inkluderer graving i substratet), innsamling og lengdemåling av tomme skall med angivelse av skallerosjonsindeks, aldersbestemmelse og vekst hos muslinger yngre enn 15–20 år og reproduksjon (graviditet). Samtidig er det målt redokspotensial i tilknytning til de stasjonene der det gjennomføres graving i substratet. Strekninger som inngår i overvåkingslokalitetene, varierer fra mindre enn 100 m til elver på opptil 18 km. Størrelsen på bestandene varierer fra 100–200 individer til 5,9–6,4 million individer. Lengdefordelingen i en muslingbestand (demografien) skal bestemmes ved å måle lengden av alle muslinger som blir funnet innenfor et valgt område eller en valgt flate, også de muslingene som er nedgravd i substratet. Det er tilstrebet, både i A- og B-lokalitetene, at det samlede antall muslinger som inngår i lengdefordelingen skal være på minst 250 individer. Muslingene som ble lengdemålt i overvåkingsprogrammet i 2018–2023 varierte mellom 4,7 og 170,7 mm. Lengdefordelingen angis som andelen muslinger i fem-millimeter størrelsesklasser. Andelen individer mindre enn 20 og 50 mm er benyttet for å beskrive rekrutteringen. Vekstdata viser imidlertid at det er store vekstforskjeller mellom lokalitetene. Muslinger som er 20 mm lange, kan være alt fra fem til tolv år gamle og 50 mm lange muslinger kan være fra åtte til 24 år gamle. Dette gjør at vi i stedet bør gå over til å angi andelen muslinger yngre enn henholdsvis 5, 10 og 20 år. For å avgjøre om en populasjon har tilstrekkelig god rekruttering, er det sagt at minst 20 % av individene må være 20 år eller yngre. For å bekrefte nyrekruttering, må i tillegg minst 5 % av individene være fem år eller yngre. Andelen nedgravde individer blir større jo større andelen av små muslinger er i vassdraget. I de lokalitetene der det ikke ble påvist muslinger <20 mm varierte andelen nedgravde muslinger mellom 0 og 13 %, med et gjennomsnitt på 6 %. I de 27 lokalitetene der det ble funnet muslinger <20 mm varierte andelen nedgravde muslinger mellom 7 og 85 %, med et gjennomsnitt på 23 %. Muslinger mindre enn 50 mm manglet bare på to av lokalitetene og åtte lokaliteter hadde en andel med muslinger mindre enn 50 mm som var større enn 20 %. For å bedømme status og levedyktighet til bestander av elvemusling (tilstandsvurdering) er fastsettelse av poengklasse (poengmodellen), økologisk tilstand og naturindeks benyttet. Av de 42 bestandene (inkluderer geografisk adskilte bestander i to av de 40 lokalitetene) som var med i overvåkingsprogrammet ble to bestander, basert på poengmodellen, regnet som truet (Klasse I - liten levedyktighet, sårbar for ytterligere reduksjon og kan kreve omfattende tiltak). Femten bestander ble bedømt som sårbar (Klasse II - sannsynlig levedyktig, men tiltak bør utredes/gjennomføres). De resterende 25 bestandene (60 %) var levedyktig (Klasse III - høy levedyktighet og meget høy verneverdi). Tretten bestander (31 %) hadde svært god økologisk tilstand (tilsvarende naturindeks 1,0). Samme antall hadde god økologisk tilstand (tilsvarende naturindeks 0,8). Men for de resterende 16 bestandene (nær 40 %) må det settes i verk tiltak for å nå miljømålet (tilsvarende naturindeks 0,6 eller lavere). I et nasjonalt utvalg på 161 lokaliteter er det bare funnet at 25 % av lokalitetene i Norge tilfredsstiller kriteriet til god eller svært god økologisk tilstand. I overvåkingsprogrammet for 2018–2023 ble 62 % av bestandene vurdert å ha tilfredsstillende miljømål (tilsvarende naturindeks på 0,8 og 1,0). Dette tilsvarer samme andel som ble angitt å tilhøre klasse III (levedyktig bestand med elvemusling) i poengmodellen. Dette antyder at overvåkingsprogrammet gir et mer positivt bilde av tilstanden til elvemusling i Norge enn det som er virkeligheten. Da det ikke finnes noen landsdekkende regional overvåking av elvemusling som et supplement til det nasjonale overvåkingsprogrammet i Norge (jfr. intensjonen i handlingsplanen for elvemusling), er det viktig at omfanget av det nasjonale overvåkingsprogrammet videreføres i 2024–2029 på de samme A- og B-lokalitetene som ble undersøkt i 2018–2023 (en endring er likevel foreslått ved at Lilleelv erstattes med Hammerbekken (begge i Agder fylke)). Samtidig bør det vurderes en utvidelse av programmet som skal inkludere 5(–10) nye B-lokaliteter med moderat eller dårligere økologisk tilstand, da disse er underrepresentert i dagens overvåkingsprogram. Rapporten gir i tillegg forslag til noen mindre justeringer med bakgrunn i de erfaringene som er gjort i løpet av perioden 2018–2023 (justering av antall transekter og antall gravestasjoner samt utarbeide oppdaterte vekstkurver for alle lokalitetene). Redoksmåling skal i utgangspunktet gjennomføres på alle gravestasjoner, men begrenset til perioden 1. juli – 15. september ved vanntemperatur >15 °C. Det er i tillegg foreslått supplerende vannprøver, supplerende gjelleundersøkelser og ungfiskundersøkelser i enkelte av lokalitetene. Lokalitetene som inngår i overvåkingsprogrammet skal, som tidligere, undersøkes en gang hvert sjette år. Det er viktig å opprettholde en god overvåking av tilstanden til utvalgte bestander av elvemusling i Norge. Som sterkt truet på IUCNs Rødliste framstår Nord-Europa som et kjerneområde for artens overlevelse. Elvemusling har da også status som norsk ansvarsart og det hviler et stort ansvar på norske miljømyndigheter for å sikre at arten forvaltes på en god måte.

Miljødirektoratet: M-2721|2024