Miljøovervåkingsprogram for Kollsnes landanlegg, Øygarden. Overvåking av vegetasjon og jord – endringer fra 1995 til 2023

Jokerud, M., Myklebost, H., Lewis, R., & Silvennoinen, H. 2024. Miljøovervåkingsprogram for Kollsnes landanlegg, Øygarden. Overvåking av vegetasjon og jord – endringer fra 1995 til 2023. NINA Rapport 2397. Norsk institutt for naturforskning Prosessanlegget på Kollsnes i Øygarden kommune ble åpnet i 1996 og utvidet i 2004. Det spiller en viktig rolle i eksport av gass til Europa fra norsk kontinentalsokkel, og rundt 40 prosent av all norsk gasseksport går via anlegget på Kollsnes. Prosessanlegget mottar gassen fra feltene Troll, Kvitebjørn, Visund og Fram, anlegget slipper bl.a. ut karbondioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx), metan (CH4), flyktige organiske forbindelser utenom metan (NMVOC) og svoveldioksid (SO2) fra energiproduksjon og prosessanlegg. Utslippene fra anlegget er beregnet til å ligge under gjeldene kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men tålegrenseverdiene er noe usikre. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av utslipp til luft, ble det i 1995 før anlegget ble åpnet (ingen utslipp) etablert et overvåkingsprogram for vegetasjon og jord rundt anlegget på Kollsnes. Grunnlagsundersøkelsen ble utført samme år, og det ble utført gjenanalyser i 1998, 2003, 2008, 2013, 2018 og 2023 etter samme metodikk som i 1995. Fem lokaliteter ble opprettet i 1995, vegetasjonen overvåkes i permanent oppmerkede ruter (1x1 meter). I hver rute registreres prosentvis dekning av karplanter, moser og lav. Røsslyng blir analysert for kjemisk innhold av karbon og nitrogen fra 1995 til 2023, fra 2023 blir planteprøvene også analysert for bor, jern, kalium, kalsium, kobber, magnesium, mangan, molybden, sink, svovel og fosfor. Jordprøver blir analysert for glødetap, pH, karbon, nitrogen, kalium, kalsium, magnesium og natrium hvert femte år fra 1995 til 2023, fosfor ble lagt til jordkjemianalysene i 2023. Overvåkingsprogrammet ved anlegget ved Kollsnes har et klart forbedringspotensiale når det gjelder studiedesign. Slik programmet er satt opp i dag, er det ingen klar referanselokalitetet som er uavhengig av utslippene ved Kollsnes. Antall analyseruter for vegetasjon og jordkjemi er i tillegg altfor få med tanke på statistisk robusthet og evne til mer sikkert å oppdage mulige endringer over tid og hvorvidt endringen kan tilskrives utslipp fra Kollsnes. Rapporten foreslår å utvide overvåkingsprogrammet for vegetasjon og jord ved Kollsnes slik at det blir lettere å vite om mulige endringer skyldes anlegget. Overvåkingsprogrammet på Kollsnes vil da ligne overvåkingsprogrammene for Melkøya (Equinor ASA) og Nyhamna (Norske Shell AS). Plantesamfunnene i kystlyngheiene på lokalitetene rundt anlegget på Kollsnes deler mange av de samme artene, men de har likevel litt ulik artssammensetning. Det er en signifikant endring i artssammensetning over tid, som trolig skyldes opphør av avsviing av kystlyngheiene, også kjent som lyngbrenning. Med dagens overvåkingsprogram er det vanskelig å si hvorvidt endringen i plantesamfunnene skyldes en eventuell forurensing fra anlegget på Kollsnes. Plantefysiologiske målinger (NDVI) ble gjennomført for første gang i 2023 og resultatene viser at vegetasjonen har god plantehelse. Mengden karbon i toppskuddene av røsslyng har økt signifikant siden målingen ble startet i 1995. Dette skyldes mest sannsynlig at biomassen (karbon) øker med kystlyngheias utviklingsfaser, jo eldre røsslyngen blir jo mer biomasse akkumuleres, dette er en naturlig utvikling siden kystlyngheiene i området i dag ikke skjøttes. Siden målingene av pH i jord startet i 1995 har pH økt signifikant over tid, det kan skyldes en naturlig, lokal utvikling eller være forårsaket ved kjemisk påvirkning på jord eller ved endringer i plantesamfunn og funksjon på grunn av prosessanlegget. Resultatene fra jordprøvene på Kollsnes tyder på en utarming av kationer (signifikant reduksjon i mengden av både Ca2+ og Na+) som i tillegg til forsuring er en kjent konsekvens av jordeksponering for forhøyede CO2 -konsentrasjoner. Prosessanlegget kan ha påvirket jordkjemien i Kollsnes, på grunn av databegrensninger, altså mangel på referanseområde samt grunt prøvetakingsregime, er det nødvendig med ytterligere undersøkelser før konklusjoner trekkes. Overvåkingsprogrammet ved anlegget ved Kollsnes har et klart forbedringspotensialet når det gjelder studiedesign. Slik programmet er satt opp i dag er det ingen klar referanselokalitetet som er uavhengig av utslippene ved Kollsnes. Vi anbefaler at overvåkingsprogrammet utvides slik at mulige endringer på jord og vegetasjon kan undersøkes for hvorvidt de kan tilskrives til anlegget på Kollsnes.

Jokerud, M., Myklebost, H., Lewis, R., & Silvennoinen, H. 2024. Miljøovervåkingsprogram for Kollsnes landanlegg, Øygarden. Overvåking av vegetasjon og jord – endringer fra 1995 til 2023. NINA Report 2397. Norwegian Institute for Nature Research. The processing plant at Kollsnes in Øygarden municipalityplays an important role in the export of gas to Europe from the Norwegian continental shelf. Established in 1996 and expanded in 2004, the Kollsnes plant processes natural gas from Troll, Kvitebjørn, Visund gas fields which combined accounts for approximately 40 percent of all Norwegian gas exports. Processing natural gas emits carbon dioxide (CO2), nitrogen oxides (NOx), methane (CH4) and non-methane volatile organic compounds (NMVOC), and sulfur dioxide (SO2). At Kollsnes, these emissions are calculated to be below the applicable critical tolerance values for terrestrial habitats, tolerance values that are however somewhat uncertain. To be able to document any effects of emissions, in 1995, prior to any industrial emissions, a monitoring program was established for vegetation and soil surrounding the planned facility at Kollsnes. The 1995 baseline survey was subsequently repeated in 1998, 2003, 2008, 2013, 2018 and 2023 following exact methodology as in 1995. Five localities were established where the vegetation composition is monitored in permanently marked plots (1x1 metres). In each plot, the percentage coverage of vascular plants, mosses and lichens are recorded. Calluna vulgaris (Heather) is analysed for the chemical content of carbon and nitrogen. Soil samples were analysed for loss on ignition, pH, carbon, nitrogen, potassium, calcium, magnesium, and sodium every five years from 2003 to 2023, repeating the baseline chemical analyses completed in 1995 and 1998. In 2023, phosphorus was added to the soil chemical analyses and boron, iron, potassium, calcium, copper, magnesium, manganese, molybdenum, zinc, sulphur to the vegetation chemical analyses. The monitoring program at the facility at Kollsnes has clear potential for improvements in terms of study design. As the program is set up today, there is no clear reference location that is independent of the emissions at Kollsnes and the number of survey plots for vegetation and soil chemistry are far too few in terms of statistical robustness, limiting the ability to reliably document changes over time, and whether the change can be attributed to emissions from Kollsnes. This report suggests expanding the monitoring program for vegetation and soil at Kollsnes so to comprehensively understand ecological changes in the area and moreover reliably evidence whether such changes are linked to the natural gas processing plant at Kollnes. The coastal heaths around the facility at Kollsnes share many of the same species, yet still maintain a slightly different species composition. There was a significant change in species composition over time, likely due to the cessation of traditional land management practices, specifically the burning of the coastal heather, also known as heather burning. With the current monitoring programme, it is difficult to say whether the change in vegetation is due to possible pollution from the plant at Kollsnes. Plant physiological measurements (Normalized difference vegetation index - NDVI) were carried out for the first time in 2023 and the results show that the vegetation has good plant health. The amount of carbon in the top shoots of heather has increased significantly since the measurement was started in 1995. This is likely due to the biomass (carbon) increasing with the coastal heather's development phases, the older the heather gets, the more biomass accumulates. This is a natural development since the coastal heathers in the area today are not actively managed. Since the measurements of pH in soil started in 1995, pH has increased significantly over time, this may be due to a natural, local development or be caused by chemical effects on the soil or by changes in plant communities and function due to the processing plant. The results from the soil samples at Kollsnes indicate a depletion of cations (significant reduction in the amount of both Ca2+ and Na+) which, in addition to acidification, is a known consequence of soil exposure to elevated CO2 concentrations. The processing plant may have affected the soil chemistry in Kollsnes, due to data limitations, i.e. lack of reference area and shallow sampling regime, further investigations are necessary before conclusions are drawn.