Høstingsskog og styvingstrær i Aust-Agder 2015

Bratli, H. & Svalheim, E. 2016. Høstingsskog og styvingstrær i Aust-Agder 2015 – NINA Kortrap-port 24. 26 s. Høstingsskog er en fellesbetegnelse for tresatt mark med trær som er utnyttet til fôrhøsting og emnevirke. Bruk av lauv til fôr har vært vanlig over store deler av landet og de fleste lauvtreslag har blitt styvet. Det var særlig alm og ask som ble verdsatt til fôr, men også hengebjørk, selje, rogn, osp og lind ble ofte brukt til dette. Styving av eik har også vært vanlig i noen distrikter, blant annet på Sørlandet. Denne rapporten beskriver feltarbeid utført i 2015 i lokaliteten Heddeviki i Bygland kommune og noen erfaringer fra skjøtsel av styvingstrær i Øvre Ramse i Åmli kommune. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av Naturbase med henblikk på å identifisere potensielle områder med høstingsskog som bør undersøkes nærmere. Lokaliteten Heddeviki er fra tidligere kjent for å ha mange tidligere styvede alme- og lindetrær. Lokaliteten ble undersøkt i 2015 med vekt styvingstrær og vurdering i forhold til definisjon av høstingsskog i handlingsplan for naturtypen og revidert faktaark i DN-håndbok 13. I alt ble 161 store, gamle trær GPS-posisjonert. Av disse var 98 tidligere styvede trær, 13 var kanskje tidligere styvet og 50 mest sannsynlig ikke styvet. Alm var vanligst med til sammen 98 gamle trær, hvorav de fleste, 84,7 % av trærne, var styvet og 4,1 % av trærne var kanskje styvet. Det ble GPS-posisjonert 41 gamle linder, og av disse var en lavere andel, 24,4 %, styvet, mens 17,1 % av trærne var kanskje styvet. Ni store spisslønn ble notert. Av disse var to styvet, én kanskje styvet og seks ikke styvet. To av til sammen ni store hengebjørk var styvet. Det ble også notert tre store seljer, én styvet, én kanskje styvet og én ikke styvet. En stor eik ble notert rett nedenfor slåtte-enga. De styvede og kanskje styvede trærne var konsentrert i området rundt slåtteenga og gjen-stående tømmerlåve, i hovedsak vest, nord og øst for disse. En del av styvingstrærne sto i kant av slåtteeng eller relativt nærme denne. Her var vegetasjonen en blanding av skogsarter og kulturmarksarter og kantarealene av slåtteenga har trolig tidligere vært mer åpen slåttemark med styvingstrær. Utenfor engarealet og den nærmeste kulturpåvirkede kanten karakteriseres mark-vegetasjonen av skogsarter og skogbunnen er blokkrik og ujevn. Disse arealene faller inn under definisjonen av høstingsskog. Forslag til restaurering og skjøtsel av disse arealene blir gitt. Det anbefales restaurering av ca. 10% av de gamle styvingstrærne, fortrinnsvis av alm, innen avgrenset høstingsskogslokalitet. Det anbefales at man igangsetter restaurering av styvingstrær som har en utforming og tilstand som vil tåle restaurering, og som samtidig står plassert inn mot slåttemark og/eller traktorvei slik at tiltakene er gjennomførbare. Dette vil samtidig gi økt lystilgang til slåttemarka. Restaurerings-tiltakene må gjennomføres av fagperson og styvingstrærne må fristilles slik at ikke tørrgran faller over trærne. Gamle, hule trær med dårlig tilstand bør ikke restaureres eller fristilles. Videre an-befales at styvingstrær i perifere og vanskelig tilgjengelige områder overlates til naturlig utvikling. Man bør starte restaureringsarbeidet på styvingstrær i området rundt den åpne slåtteenga og langs traktorløypa og gå gradvis fram, høste erfaringer, og justere restaureringen om nødvendig. Det anbefales derfor at en styver 3-5 trær hvert år over en treårsperiode. Det anbefales også å sette i gang styving av nye trær, ca. 20-25 stykker de første tre årene, slik at rekruttering og dermed kontinuitet på sikt sikres. En bør så fortsette jevnlig å igangsette ca. 10 nye styvingstrær hvert 10 år framover, men fortløpende vurdere om antallet bør økes. De nye styvingstrærne bør settes igjen rundt de restaurerte gamle trærne. To lokaliteter med høstingsskog ligger inne i Naturbase. For begge er det usikkert om de faller under høstingsskogsdefinisjonen og de bør derfor revurderes. En gjennomgang av Naturbase viser at styvingstrær forekommer i mange ulike naturtyper og spredt over det meste av fylket. Sannsynligheten for potensielle høstingsskogslokaliteter er størst i skogslokaliteter. Av disse fo-rekommer styvingstrær i 19 rike edellauvskoger, tre gamle fattige edellauvskoger, to i rike blan-dingsskoger i lavlandet og to i gammel lavlandsblandingsskog. Basert på søk i Naturbase og gjennomlesing av lokalitetsbeskrivelser identifiserte vi åtte aktuelle områder som bør undersøkes nærmere med henblikk på revurdering som høstingsskog. Seks av disse er rik edelløvskog, én er gammel, fattig edelløvskog og én er naturbeitemark. I tillegg har Fylkesmannen i Aust-Agder identifisert flere områder som har potensial for høstingsskog og styvingstrær. Blant disse er området Gangsei – Åmland og Årdal i Åmli kommune, et område vi også har informasjon om og som vi vurderer som meget aktuelt.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.