Traner i Trøndelag. Arealbruk, respons til bortjaging og beiteskadevurderinger

Tombre, I.M., Frafjord, H., Daffinrud, N., Gundersen, O.M., Nilsson, L. & Østnes, J.E. 2025. Traner i Trøndelag. Arealbruk, respons til bortjaging og beiteskadevurderinger. NINA Rapport 2599. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3187620 Forekomst og fordeling av traner ble registrert på landbruksarealer i Snåsa og Steinkjer kommuner i 2023. Målet var å få en oversikt over antall traner, hvilke arealer de bruker og vurdere mulige konsekvenser for landbruksdriften i regionen. Derfor ble det også gjennomført en pilotstudie i Snåsa der metodikk for vurdering av beiteskader på kornåkrer ble testet og mulig skade på arealene kvantifisert. Det ble også gjennomført bortjaging av traner for å kvantifisere effekten av dette som skadeforebyggende tiltak. I slutten av mai ble det på én dag (27.mai) registrert 59 traner i studieområdet i Snåsa, mens det i begynnelsen av september (4.september) ble registrert 140 traner i samme område. Dette inkluderte også årsunger. Langs en registreringsrute i Steinkjer kommune om våren (25.mai) var høyeste daglige antall med traner 39 individer, med tilsvarende tall i august på 108 individer (21.august). Om våren fordelte tranene seg etter hva som var tilgjengelig av veksttyper, men om høsten var det en preferanse for kornarealer (primært bygg) og i 84% av observasjonene i Steinkjer beitet de i uhøstede åkrer. I Snåsa ble tranene jaget bort fra arealene 4-6 ganger per dag av gårdbrukerne gjennom vekstsesongen. Til tross for dette, ble det registrert flere felter med synlige beiteskader i form av avspist korn og nedtråkket aks. Totalt ble 1 217 m2 klassifisert med beiteskader. Skadeberegningene viser at om tranene hadde fått beitet fritt kunne dette medført et betydelig avlingstap. Under de eksperimentelle jageforsøkene tok tranene raskere til vingene utover i forsøkene og oppfluktavstanden var i gjennomsnitt lengre når det var bil som kom til feltene sammenlignet med når det var en gående person. Dette antas å være en lært respons og et resultat av jagingen tranene var eksponert for gjennom sesongen. I noen av jageforsøkene fløy tranene ut av studieområdet, i andre forsøk landet de på et annet felt i nærheten. I gjennomsnitt var flokkene som dro ut av området mindre enn flokkene som landet i studieområdet. Dette var imidlertid ikke statistisk signifikant og er sannsynligvis et resultat av et noe begrenset datamateriale. Tiden det tok før tranene var tilbake ble ikke registrert. Basert på områdets topografi og omkringliggende landskap er det imidlertid grunn for å tro at det vil ta lengre tid før traner som jages ut av studieområdet kommer tilbake til feltet de ble jaget fra enn de som bare forflyttet seg innad i studieområdet. Resultatene antyder også at det sannsynligvis vil være vanskeligere å jage bort større flokker sammenlignet med små flokker. Resultater fra denne studien viser nåværende forekomst og utbredelse av traner i denne delen av Trøndelag og vil være et grunnlag for fremtidige vurderinger av mulige endringer i bestandsstørrelse. Studien viser også hvilke betydelige økonomiske konsekvenser traner kan ha når de får beite fritt uten bortjaging i uhøstede kornåkrer der de både spiser av kornet og tramper ned vekstene.

Tombre, I.M., Frafjord, H., Daffinrud, N., Gundersen, O.M., Nilsson, L. & Østnes, J.E. 2025. Cranes in Trøndelag: Spatial distribution and assessments of damage to crops. NINA Report 2599. Norwegian Institute for Nature Research. http://hdl.handle.net/11250/3187620 The abundance and distribution of Common Crane (Grus grus) were registered on farmland in the two municipalities Steinkjer and Snåsa in Trøndelag, Mid-Norway in 2023. The aim was to establish an overview of the number of cranes, their field preferences, and to evaluate possible consequences for the farming activities in the region. In addition to site-use registrations, a pilot study was conducted using established methods for quantifying crop loss caused by cranes. Experimental scaring tests were also conducted in order to evaluate the effects of scaring as a measure for reducing crop loss. In the study area in Snåsa, a total of 59 cranes were registered at one day the 27th of May, whereas 140 individuals were simultaneously registered the 4th of September which also includes young birds. In Steinkjer, the highest daily number in spring was 39 cranes on the 25th of May, and 108 individuals was the highest daily number in late summer, 21st of August. In spring, the cranes were distributed evenly in relation to the various crop types, but preferred cereal fields (mainly barley) in the autumn where 84% of the observations were on unharvested fields. As a crop damage preventive measure, the farmers in Snåsa chased the cranes off their fields 4-6 times daily throughout the growing season. Despite this, several areas had visual damage in terms of eaten grains and trampling. A total of 1 217 m2 were classified as being damaged. If the cranes had the possibility to forage freely on the fields without being disturbed or chased away, damage assessments suggest a significant potential damage risk for the farmers. During the experimental scaring period in the study, the escape flight distances increased and were on average longer when chased by a car compared to a walking human. This is presumably an effect of their experience with scaring activities throughout the season. In some of the scaring occasions, the cranes abandoned the study site completely, whereas in other occasions they landed on nearby fields. On average, flocks leaving the study area were smaller than the staying flocks, but presumably due to limited sample size this was not significant. The return time was not quantified in the present study but based on topography and the surrounding landscape it is likely that it would take longer before the cranes are back if they had left the study site as opposed to those staying on nearby fields. The results also suggests that it will be more difficult to chase large flocks off the fields compared to smaller flocks. This study presents the current situation regarding numbers and distribution of cranes in this region in Norway and will be a reference for future corresponding studies. Results demonstrate potential for significant economic consequences of cranes for the farming industry if they are allowed to forage undisturbed on cereal fields.

Statsforvalteren i Trøndelag