Effekter av kultiveringstiltak for laks i Øvre Namsen

Heggberget, T.G., Rikstad, A., Thorstad, E.B. & Fiske, P. 1999. Effekter av kultiveringstiltak for laks i Øvre Namsen. - NINA Oppdragsmelding 589: 1-20. I øvre deler av Namsenvassdraget er det bygd flere fisketrapper som kultiveringstiltak for å øke de lakseførende strekninger. I hovedelva er det bygd to trapper; i Nedre og Øvre Fiskumfoss. Det har vært problemer med å få trappa i Nedre Fiskumfoss til å fungere etter hensikten. I denne undersøkelsen ble det gjennomført en evaluering av fiskegangen i trappa. Videre ble det ved hjelp av fiske med elektrisk fiskeapparat og garn i området Nedre Fiskumfoss-Aunfoss gjennomført en kartlegging av fiskebestandene i Øvre Namsen. På bakgrunn av disse resultatene er det foretatt en vurdering av hvordan lokal fiskebestand, spesielt i området ovenfor Nedre Fiskumfoss, blir påvirket av kultiveringstiltakene i form av fisketrapper. Analyser av lakseoppgangen viste at trappa i Nedre Fiskumfoss virker som et filter som favoriserer smålaks. Mer enn 90 % av villaksen i trappa var mindre enn tre kg i årene 1990-95, noe som var en betydelig høyere andel enn andelen smålaks i de totale fangstene i hovedløpet av Namsen nedenfor Fiskumfoss. I Namsen finnes to typer atlantisk laks; vanlig anadrom laks og ferskvannsstasjonær laks. Sistnevnte kalles også namsblank. Namsblanken finnes i Namsen ovenfor Nedre Fiskumfoss. Namsblanken er den eneste elvelevende ferskvannsstasjonære laksen i Norge og sannsynligvis også i Europa. I motsetning til anadrom laks fullfører den hele sin livssyklus uten å vandre til sjøen. Sammensetningen av fiskebestanden i området Nedre Fiskumfoss-Aunfoss var 15-25 % laksunger, 5-10 namsblank og 65-75 % ørret. Det er en relativt tett bestand av storvokst og sent kjønnsmoden ørret i området. Hovedelva mellom Nedre Fiskumfoss og Aunfoss bærer mer preg av et elvemagasin enn av vanlig elv med kulper og stryk. Området har et begrenset produksjonspotensiale for laks på grunn av begrensede gyteområder, få skjulmuligheter for laksunger og konkurranse fra ørret og namsblank. Samlet årlig produksjon av laksesmolt fra området ovenfor Nedre Fiskumfoss anslås til å være i størrelsesorden 9 000 - 18 000 smolt. Dette anslås å resultere i en tilbakevandring av 90-180 gytelaks. Produksjonen i områdene ovenfor Nedre Fiskumfoss utgjør på bakgrunn av disse anslagene mindre enn 1,2 % av Namsens totale produksjon av laks. Dette anslaget synes litt lavt i forhold til antall laks som har vandret opp i trappa i Nedre Fiskumfoss de senere årene. Dersom en forutsetter at all laks som registreres i trappa i Nedre Fiskumfoss er produsert i områdene ovenfor, utgjør produksjonen i områdene ovenfor Nedre Fiskumfoss anslagsvis 1,6 % i antall av den samlede produksjonen av laks i Namsen. Konsekvensene av tilstedeværelse av anadrom laks i områdene mellom Nedre Fiskumfoss og Aunfoss kan være 1) hybridisering mellom laks og namsblank, 2) økt konkurranse mellom anadrom laks, namsblank og ørret og 3) økt sjanse for oppstrøms spredning av sjukdommer og parasitter. Resultatet av tilstedeværelsen av anadrom laks er trolig at både namsblank og ørret vil gå tilbake i området nedenfor Aunfoss. Laksen som vandrer opp trappa i Nedre Fiskumfoss har dessuten en langt høyere andel smålaks enn namsenaks for øvrig, og dette kan bidra til økt smålaksandel også nedover i Namsen. På grunnlag av en samlet vurdering av positive og negative konsekvenser av fisketrappene i Nedre og Øvre Fiskumfoss, anbefales det å vurdere stenging av trappene. På grunn av namsblankens unike forekomst i nasjonal og europeisk sammenheng, anbefales det at framtidig forvaltning av Øvre Namsen tar spesielt hensyn til denne forekomsten. Når det gjelder videre kultivering av laks for å opprettholde produksjonen i Namsen, anbefales heller en videre satsing på Sandølavassdraget, hvor en oppgang av laks ikke kommer i konflikt med namsblank.

Heggberget, T.G., Rikstad, A., Thorstad, E.B. & Fiske, P. 1999. Effects of cultivating strategies for Atlantic salmon in the upper parts of the Namsen watercourse. — NINA Oppdragsmelding 589: 1-20. Several fish ladders have been built in the upper parts of the Namsen watercourse in an effort to make certain stretches more accessible to upstream migrating Atlantic salmon. In the main river, two fish ladders have been built, one at Nedre and one at Øvre Fiskumfoss. The fish ladder at Nedre Fiskumfoss has not worked effectively. Therefore, fish migration through the ladder was analysed. In addition, fish populations between Nedre Fiskumfoss and Aunfoss were analysed by gill netting and electro-fishing. Based on these analyses, the effects of the fish ladders on the local fish populations upstream from Nedre Fiskumfoss were evaluated. Analysis of fish migration through the fish ladder at Nedre Fiskumfoss showed that the ladder acts as a filter favouring grilse. More than 90 % of the wild salmon passing the ladder during 1990-95 were smaller than three kilos, which is a higher proportion than found in the population as a whole. There are both anadromous and relict Atlantic salmon in the Namsen watercourse. The relict salmon only live upstream from Nedre Fiskumfoss and are the only river-living relict salmon in Norway. In contrast to anadromous salmon, the relict salmon completes its whole life cycle in freshwater. The fish populations between Nedre Fiskumfoss and Aunfoss constitute 15-25 % salmon juveniles, 5-10 % relict salmon and 65-75 % brown trout. There is a relatively dense population of large and late maturing brown trout in this area. The area has limited potential for salmon production, because of few spawning areas, limited suitable rearing habitat for juveniles and competition from brown trout and relict salmon. The annual smolt production in this area is estimated at 9 000-18 000 smolts, which is estimated to result in 90-180 spawners. Based on these estimates, the production of anadromous salmon in the areas upstream from Nedre Fiskumfoss constitutes less than 1.2 % of the total salmon production in the River Namsen. However, this estimate seems low compared to the number of salmon that migrated through the fish ladder. If all salmon migrating through the fish ladder had their origins in the areas upstream of Nedre Fiskumfoss, then the production in this areas constitutes 1.6 % of the total salmon production in the River Namsen. The consequences of the presence of anadromous salmon in the areas between Nedre Fiskumfoss and Aunfoss may be 1) hybridisation between anadromous and relict salmon; 2) increased competition between anadromous salmon, relict salmon and brown trout; and 3) a higher risk of diseases and parasites being spread upstream. The presence of anadromous salmon in these areas will probably result in a decrease in relict salmon and brown trout. Moreover, there is a high proportion of grilse migrating through the fish ladder, which may contribute to a higher proportion of grilse downstream from Nedre Fiskumfoss. Taking into consideration both the positive and negative consequences of the fish ladders in Nedre and Øvre Fiskumfoss, it is recommended that closing the fish ladders to anadromous salmon be considered. It is recommended that the management of the upper part of the Namsen watershed allow for the unique occurrence of relict salmon. It is also recommended that future cultivation strategies focused on Sandølavassdraget, where the occurrence of anadromous salmon does not interfere with relict salmon.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag