Effekt av marin begroing på luselaser

Den parasittiske hoppekrepsen lakselus (Lepeophtheirus salmonis) utgjør en av de største biologiske utfordringene i moderne oppdrett av atlantisk laks (Salmo salar). Tradisjonelle bekjempelsesmetoder har ofte vært både kostbare og belastende for fiskevelferden, noe som har skapt et økende behov for alternative og mer skånsomme løsninger. En teknologi som har fått særlig oppmerksomhet de siste årene er Stingrays luselaser, som ved hjelp av kunstig intelligens, maskinlæring og laserpulser kontinuerlig fjerner lus fra laksen (Coates et al. 2021). Denne bacheloroppgaven undersøkte hvordan marin begroing påvirket effektiviteten til slike lasere. I samarbeid med SalMar er det innhentet drifts-, miljø- og nodedata fra én lokalitet i produksjonsområde 10 (PO10), over en ettårsperiode. Miljødataene inkluderer temperatur, sikt og oksygenmetning i sjøen. Nodedataene består av antall fiskepasseringer, antall laserpulser, antall vask og lusetall basert på automatisk registrering. Driftsdata inkluderer bildebaserte og manuelle lusetellinger utført på lokaliteten. For å supplere analysene, ble det også gjennomført, semistrukturerte intervjuer med ansatte i SalMar for å belyse praktiske erfaringer med begroing og drift av lasernoder. Dataene ble analysert og fremstilt grafisk. På grunn av sensitiv informasjon er deler av datamaterialet for lusetall utelatt fra den åpne fremstillingen. Det ble ikke identifisert noen tydelig eller signifikant forskjell i lusetall, antall pulser eller fiskepasseringer to dager før og to dager etter vask av noden. I enkelte perioder var verdiene høyere før vask, mens det i andre var motsatt. Begroingen antas å være størst i sommermånedene, underbygd av observerte variasjoner i miljøparameterne. Driftspersonell påpekte at vaskehyppigheten bør økes ved høye sjøtemperaturer, og at begroing også påvirker driften av noden, da den blir vanskeligere å posisjonere, når begroing på linsen reduserer sikt. Ettersom det generelt ikke ble påvist noen signifikant økning i effektivitet etter vask, tyder dette på at vaskefrekvensen ved lokaliteten har vært tilstrekkelig. Det har trolig ikke gått lang nok tid mellom hver vask til at marin begroing har rukket å påvirke nodenes effektivitet i vesentlig grad. Mot slutten av måleperioden, da lusepresset var på sitt høyeste, ble det registrert perioder hvor laseren ikke klarte å holde lusetallet nede, til tross for høy laseraktivitet. I enkelte tilfeller ble det avfyrt dobbelt så mange pulser som det ble registrert fiskepasseringer. Ettersom det var en hyppig vaskefrekvens i denne perioden, kan det virke som at to noder ikke er tilstrekkelig for å holde lusetallene nede i perioder med høye temperaturer i vannet.

The parasitic copepod, commonly known as salmon lice (Lepeophtheirus salmonis), represents one of the greatest biological challenges in modern aquaculture of Atlantic salmon (Salmo salar). Traditional treatment methods are often both costly and detrimental to fish welfare, creating a growing need for alternative and more gentle solutions. One technology that has gained significant attention in recent years is Stingray’s laser unit, which uses artificial intelligence, machine learning, and laser pulsing to continuously remove lice from the salmon (Coates et al. 2021). This bachelor thesis investigated how marine biofouling affected the effectiveness of such lasers. In collaboration with SalMar, operational, environmental, and laser unit-specific data were collected from one site in production area 10 (PO10), over the course of one year. The environmental data include parameters such as temperature, water clarity, and oxygen saturation. The laser unit data consist of the number of fish passages, number of laser pulses, cleaning frequency and lice count based on automated registration. Operational data include image-based and manual lice counts carried out at the site. To supplement the analyses, semi-structured interviews were also conducted with SalMar employees to gain practical insights into biofouling and the operation of the laser units. The data were analysed and presented graphically. Due to the sensitivity of some information, parts of the lice data have been excluded from the public version of the report. No clear or statistically significant differences in lice counts, number of pulses, or fish passages were identified two days before and two days after laser unit cleaning. In some periods, values were higher before cleaning, while in others the opposite was observed. Biofouling is assumed to be most intense during the summer months, supported by observed variations in environmental parameters. Operational personnel noted that cleaning frequency should be increased during warmer periods, and that biofouling also affects the practical handling of the laser unit, as it becomes more difficult to control and position the unit when fouling on the lens reduces visibility. Since no significant increase in efficiency was generally observed after cleaning, it suggests that the cleaning frequency at Site A has been sufficient. It is likely that the time between cleanings was not long enough for marine biofouling to significantly impact the performance of the laser units. Towards the end of the measurement period, when the lice pressure was at its peak, there were periods in which the laser unit failed to keep lice levels down, despite high laser activity. In some cases, twice as many pulses were fired as fish passages were registered. As there was a high washing frequency during this period, it seems that two laser units may not be sufficient to keep lice levels low enough during periods of high water temperatures.