22 7 2011; En landskapsarkitekts tanker om et nasjonalt minnested i Oslo | 22 7 2011; A landscape architect´s thoughts on a national memorial in Oslo

Terrorangrepene 22. juli 2011 rammet hele Norge. Folk stod samlet i dagene etterpå og mange var engasjerte og ønsket å bidra. Kort tid etter 22. juli 2011 ble det ytret ønsker om et minnested som kunne fortsette å samle nasjonen i fremtiden. Dette fikk meg til å tenke på hva en landskapsarkitekt kan bidra med i forbindelse med etableringen av et minnested. Formålet med denne oppgaven er å forsøke å samle noen av disse tankene og svare på de følgende spørsmålene: Hva kjennetegner et minnested i dagens samfunn? Hvordan skaper man et minnested? Hvordan kan landskapsarkitektur bidra til å skape rom for sorg og minner? En redegjørelse av bakgrunnen for dagens minnesteder danner grunnlaget for oppgaven. Vi ser her viktigheten av minner og minnefelleskap, og hvordan minner fungerer som et bindeledd mellom fortid, nåtid og fremtid, blant annet gjennom minnesteder. Hovedvekten i denne delen av oppgaven ligger på minnestedenes utvikling de siste 30 år. Videre blir det foretatt en studie av seks ulike minnesteder. Disse minnestedene er bevisst valgt ut på grunn av sin varierte bakgrunn, plassering og utforming. Eksempelstudiene gir oss verdifull informasjon om ulike utfordringer ved etableringen av et minnested, og vi ser blant annet betydningen av minnestedets plassering. Bevissthet rundt utformingen av minnestedet viser seg også å være viktig. Teori om minnestedenes bakgrunn og eksempelstudiene danner grunnlaget for del 4 av oppgaven, der det blir redegjort for prosessen man må gjennom ved etableringen av et minnested. Spontane minnesteder oppstår like etter en hendelse, noe vi også så etter 22. juli 2011. Videre er medvirkning en viktig del av denne prosessen. Pårørende, overlevende og andre berørte bør være med på beslutningstakingen rundt et minnested. Kriterier for valg av sted blir foreslått, og disse kriteriene ligger til grunn for en vurdering av ulike steder foreslått som minnesteder i Oslo. Av de 12 stedene som vurderes blir to steder funnet passende for et minnested. Forslag til kriterier for utforming av et minnested avslutter denne delen av oppgaven.Erfaringene fra de foregående delene av oppgaven muliggjør en registrering og analyse av de to foreslåtte stedene i del 4 som sees på som mest aktuelle for et minnested i Oslo, Tullinløkka og Eidsvolls plass. Denne delen av oppgaven ender med en konklusjon som sier at begge stedene er egnet som et nasjonalt minnested i Oslo. Oppgaven avsluttes med en refleksjon rundt tankene og spørsmålene presentert i oppgavens innledning. The terrorist attacks on 22 July 2011 affected the whole of Norway. People gathered in the days following the attacks, wishing to contribute in some way or another. Short time after 22 July 2011 people expressed a need formemorials that would continue to gather the nation in the future. This gotmet thinking about what a landscape architect can contribute with when itcomes to a memorial. The main objective of this thesis is to try to gather someof these thoughts and answer the following questions: Hva characterizes amemorial in the modern society? How do you create a memorial? How canlandscape architecture contribute to creating spaces for grief and memories?A statement of the background for todays memorial forms the basis for thethesis. The importance of memories and memorial culture, and how memoriesacts as links between our past, present and future, is presented. The mainemphasis in this part of the thesis is on the development of memorials thelast 30 years. Further, studies of six different memorials are done. These memorials are chosen for their varied background, location and design. The case studies gives us valuable information on challenges connected to the establishing ofmemorials, and we see the significance of the memorial´s location. An awarenesswhen it comes to designing the memorial also seems to be important.Theory on the background and history of memorials and the case studies,forms the basis for the fourth part of the thesis, where an explanation of theprocess of establishing a memorial is done. Spontaneous memorials occursstraight after tragic incidents like 22 July 2011. Further, user participation isimportant in the process, and relatives, survivors and other affected in thetragedy should be involved in the decision-making around a memorial. Criteriafor site selection is suggested, and these criteria forms the basis for anassessment of proposed locations of the memorial in Oslo. Of the 12 sites thatare assessed, two are considered appropriate for a memorial. A suggestion of criterias for the memorials design concludes this part of the thesis. Knowledge from the previous parts of the thesis makes it possible to register and analyze the two proposed locations that seems the most appropriate for a memorial in Oslo; Tullinløkka and Eidsvolls plass west. This part of the thesis ends in a conclusion that states that both sites are suitable as a location of a national memorial in Oslo. A reflection around the thoughts presented in the introduction concludes the thesis.