Effekt av ulike NDF-innhold i surfôret på metanproduksjon hos lakterende og tørre kyr

Hovedmålet med denne masteroppgaven var å se på a) effekten av stigende mengde NDF i grassurfôr på metanproduksjonen hos lakterende og tørre kyr og b) om produksjonsnivået påvirker metanproduksjonen hos melkekyr. Masteroppgaven består av en litteraturdel og en forsøksdel. Det har de siste tiår vært en økende interesse for klimagassenes påvirkning på den globale oppvarmingen. Metan (CH4) er den nest største klimagassen etter karbondioksid (CO2). Metan har 21 ganger større effekt som klimagass enn karbondioksid. Metanproduksjon fra drøvtyggere er en stor kilde til den globale oppvarmingen. Globalt produserer drøvtyggere 80 millioner tonn metan hvert år. Metan er et biprodukt av fermenteringsprosessene i vomma. Det er i hovedsak fermentering av karbohydrat og forholdet mellom de flyktige fettsyrene (VFA) som er påvirker metanproduksjonen i vomma. Det er estimert at melkekyr slipper ut mellom 250 -500 liter metan per dyr og dag, og om lag 8-12 % fordøyelig energi går tapt i form av metan. Mengden av metan som produseres kan påvirkes av flere faktorer, blant annet type karbohydrat i rasjonen, rasjonssammensetning, fôropptaket, produksjonsnivå, passasjehastighet av fôret gjennom vomma og miljøfaktorer som temperatur. Fôrkomponenter som fett/olje og tanniner kan redusere metanproduksjonen. Forsøkene som ligger til grunne for denne masteroppgave ble gjennomført på stoffskifteavdelingen ved Institutt for Husdyr- og Akvakultur (IHA), Universitet for Miljø og Biovitenskap (UMB) i 2008/2009. I det første forsøket ble det brukt seks vomfistulerte melkekyr i midtlaktasjon som hadde mellom 1-4 laktasjoner. Kyrne fikk tre forskjellige surfôrkvaliteter med ulikt NDF nivå. De fikk også to forskjellige nivå av kraftfôr, Kraftfôret var produsert uten NDF. Kyrne som fikk surfôret med lavest innhold av NDF hadde høgere surfôropptak og høgere konsentrasjon av propionsyre: eddiksyre i vomma sammenlignet med kyrne som hadde middels og høgt innhold av NDF i surfôret. De hadde også lavere metanproduksjon per kg tørrstoffopptak og per kg EKM. Det var ingen forskjell i totalproduksjonen av metan per ku og dag mellom de tre NDF nivåene i surfôret. Forsøk 2 omfattet fire vomfistulerte tørre melkekyr hvorav alle var med i forsøk 1. Kyrne var i middel 238 dager etter kalving og i middel 30 dager ut i tørrperioden. De fikk to forskjellige surfôrkvaliteter med ulike NDF nivå. Kyrne fikk også to forskjellige kraftfôrnivå. Kyrne som fikk surfôret med lavet innhold av NDF hadde lavere opptak av NDF per kg tørrstoff sammenlignet med høgest innhold av NDF i surfôret. Det var ingen forskjell i totalproduksjonen av metan g per dag mellom de to NDF nivåene i surfôret. Metanproduksjonen målt i per kg NDF opptak var høgere for kyrne som fikk surfôr med lavest innhold av NDF. The main objective of this master thesis was to study a) the effect of increasing amount of NDF in forage on methane production in lactating and dry cows and b) if the production levels influence methane production in dairy cows. The thesis consists of a literature study and an experimental part. It has in the recent decades been increasing interest in the greenhouse effect on global warming. Methane (CH4) is the second largest greenhouse gas after carbon dioxide (CO2). Methane is 21 times more effective as a greenhouse gas than carbon dioxide. Methane production from ruminants is a major source of global warming. Globally, ruminants produce 80 million tons of methane every year. Methane is a byproduct in rumen fermentation. It is mainly carbohydrate and the ration of the volatile fatty acids that affect methane emission in the rumen. It is estimated that cows emit between 250 - 500 liter methane per animal and day, and about 8 -12 % digestible energy is lost in the form of methane. The amount of methane produced can be influenced by several factors including type of carbohydrate in the ration, feed intake, production level, the passage rate of feed through the rumen, and environmental factors like temperature. Feed components as fat/oil and tannins can reduce methane production. The present experiment was conducted at metabolic ward on department of Animal and Aquaculture Sciences (IHA), University of Life Science (UMB) 2008 and 2009. In the first experiment were 6 ruminally cannulated milking cows in middle of lactation from 1-4 lactation. The cows got 3 different silage qualities with different NDF levels. They also got 2 different levels of concentrate, the concentrate were produced without NDF. The cows receiving silage with lowest content of NDF had higher silage intake and higher ratio of propionic acid: acetate in the rumen when compared with other qualities. They also had lower enteric methane emission measured in per kg dry matter intake and EKM per day. There was no difference in overall production in enteric methane emission per cow and day between the three levels of NDF in the forage. Experiment 2 included 4 ruminally cannulated dry cows which all took part in experiment 1. The cows were in middle 238 days after calving and middle 30 days into the dray period. They had 2 different NDF levels in the silage cows also had 2 different concentrate levels. The cows receiving silage with the lowest content of NDF had a lower intake of NDF per kg dry matter when they were compared with silage with highest content of NDF. There was no different in total production of methane g per day between the two NDF levels in silage. Methane productions in terms of per kg NDF intake were highest for cows receiving silage with the lowest content of NDF.