Høye kvikksølvkonsentrasjoner i asp (Aspius aspius) fra Øyeren er bestemt av byttefiskvalg, alder og individuell vekstrate

Hovedmålsettingen med denne masteroppgaven var å studere kvikksølvkonsentrasjonene (THg) i asp (Aspius aspius) i Øyeren, og sette dette inn i en biologisk sammenheng, ved å klarlegge betydningen alder, vekstrater, diett og trofisk posisjon (indikert med stabile isotoper, ∂15N og ∂13C) har for akkumulering og biomagnifisering av kvikksølv i asp. Analyser av de viktigste byttefiskene for asp ble også gjennomført i denne sammenhengen. Både alder og lengde hos asp hadde en signifikant, positiv sammenheng med kvikksølvkonsentrasjon i muskulatur i asp. Den laveste konsentrasjonen hadde det minste og yngste individet (0,16 mgTHg/kg våtvekt), mens det eldste individet hadde høyest kvikksølvkonsentrasjon (1,80 mgTHg/kg v.v.). Kun et fåtall individer hadde konsentrasjoner under grensen for ukentlig inntak fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) på 0,5 mgHg/kg. Ut fra analyser av mage/tarminnhold hadde asp i Øyeren hovedsakelig konsumert krøkle (Osmerus eperlanus) sommeren/høsten 2010 (73 %), med hork (Gymnocephalus cernuus) som nest viktigste byttefisk (18 %). Krøkle hadde relativt høye kvikksølvkonsentrasjoner (0,16-0,41 mgTHg/kg v.v.) sammenlignet med hork (0,049-0,15 mgTHg/kg v.v.). ∂13C – verdiene antydet at asp er den mest utpregete pelagiske predatoren i Øyeren. Asp hadde signifikant høyere ∂15N- verdier enn både hork og krøkle, men begge disse byttefiskene hadde en relativt høy trofisk posisjon (høye ∂15N). Store individer av krøkle var kannibaler, og det kan forklare både den høye trofiske posisjonen og de høye kvikksølvkonsentrasjonene i denne arten. De høye kvikksølvkonsentrasjonene i asp er et først og fremst et resultat av at asp ser ut til å være en ren fisketer, og dessuten at den eter mye krøkle og hork. Kvikksølvet biomagnifiseres, og dessuten er det en akkumulering av kvikksølv, slik at gamle individer får høyere kvikksølvkonsentrasjoner enn unge individer. All aspen lå på samme trofiske nivå, uavhengig av alder (4-19 vintre) og størrelse (30-73,5cm), og det var ingen sammenheng mellom trofisk posisjon og kvikksølvkonsentrasjon. Kvikksølv kan til en viss grad biofortynnes ved god vekst, og vice versa, noe som vises ved at kvikksølvkonsentrasjonene hos asp økte kraftig da veksten avtok. Asp lengre enn 60 cm hadde jevnt over kvikksølvkonsentrasjoner over WHO’s grense for ukentlig inntak, slik at grensen for forsvarlig konsumering må settes til 60 cm for asp i Øyeren. Selv om få mennesker i Norge nytter asp som matfisk nå for tiden, anbefales det at det innføres kostholdsråd for asp fra Øyeren, og at det høye kvikksølvinnholdet i asp gjøres kjent for allmennheten. SUMMARY:The main objective of this master thesis was to study mercury concentrations (THg) in asp (Aspius aspius) in Lake Øyeren, south-eastern Norway, and to connect the mercury concentrations to biological parameters, i. e. age- and growth rate, diet and trophic position (indicated by the stable isotopes ∂15N and ∂13C) in asp. In this connection analysis of the main prey fishes for asp were performed as well Both age and length had a significant positive correlation with mercury concentration in asp. The smallest and youngest individual had the lowest concentration (0.16 mgTHg / kg wet weight), while the oldest individual had the highest mercury concentration (1.80 mgTHg / kg w.w.). Only a few individuals had concentrations below the dietary restriction limit at 0.5 mgHg / kg, given by World Health Organization (WHO). Based on the stomach/intestine content, Asp had mainly consumed smelt (Osmerus eperlanus) (73 %) in Lake Øyeren during summer / autumn in 2010, with ruffe (Gymnocephalus cernuus) as the second most important prey (18%). Smelt had relatively high mercury concentrations (0.16 to 0.41 mgTHg / kg w.w.) compared with ruffe (0.049 to 0.15 mgTHg / kg w.w.). According to ∂13C values, asp is the most pelagic piscivore in the lake Øyeren. The ∂15N values in asp were significantly higher than in both smelt and ruffe, although both prey species had relatively high trophic positions. Larger smelts are cannibals, explaining the high trophic position and the high mercury concentrations in this species. The high mercury concentrations in asp are primarily a result of asp being a piscivorus top predator, mainly feeding on smelt and ruffe. Mercury biomagnifies, and in addition accumulates in the fish, and thereby old individuals obtain higher mercury concentrations than young individuals. All individuals of asp had the same trophic position, regardless of age (4-19 winters) and size (30- 73.5cm), and no correlation between trophic position (∂15N) and mercury concentration was seen. Fast growth rate may dilute the mercury concentrations to some extent (biodilution), and vice versa, as indicated by the sharp increase in mercury concentrations in asp when growth decreased. Asp > 60 cm in length had commonly mercury concentrations above the WHO limit for dietary advice, implicating that that the limit for safe consumption of asp should be set at a length of 60 cm in the lake Øyeren. Although few people in Norway use asp for food, it is recommended that dietary advices are introduced for asp from Øyeren, and that the public is informed about the high mercury concentrations.