Naturindeksen for skog på kommunenivå. Utprøving av metoder

Store deler av Norges biologiske mangfold er knyttet til skog. Den praktiske skogforvaltningen foregår lokalt, både ved at kommunene etter skogloven er tillagt et betydelig ansvar og ved de enkelte skogeiernes aktive drift av skogen. Dermed blir også forvaltningstiltak for å bevare skogens biologiske mangfold i stor grad forankret lokalt. For at Naturindeksen (NI) for skog skal kunne bli et effektivt verktøy for bevaring av skogens biologiske mangfold, er det viktig at indeksen har en innretning og romlig oppløsning som er relevant også på lokalt nivå. Dette prosjektet har hatt som mål å utprøve mulighetene for å lage en naturindeks for skog til-passet utvalgte skogkommuner i ulike deler av landet. Tilnærmingen har dels bestått i å bereg-ne NI-verdier for disse kommunene, dernest å bruke dette som utgangspunkt for en dialog med lokale skogbruksmyndigheter og skogeiere om indeksens relevans som lokalt forvaltningsverk-tøy og om de enkelte indikatorenes verdier for de respektive kommunene. I tillegg har vi be-regnet naturindeksverdier basert på data fra Miljøregistreringer i skog (MiS), dels fra Lands-skogtakseringens registreringer og dels fra tilsvarende registreringer i lokale skogbruksplaner. I dialogen med lokale skogbruksrepresentanter var inntrykket at NI for skog ble oppfattet som interessant og potensielt relevant også på lokalt nivå. Det var noen klare avvik mellom NIs tall for kommunene og deres egen oppfatning om de aktuelle indikatorene. Dette skyldes i hoved-sak at indikatorene i NI er basert på regionale (eller nasjonale) tall som ikke reflekterer kom-munens spesielle naturforhold eller driftshistorie. Det var også noen avvik mellom hvilke indika-torer som er inkludert i NI og hvilke som kommunene mente burde vært inkludert. Kommunens representanter mente også at en del indikatorer burde ha høyere verdi i deres kommune enn NI viste (f.eks. for storfugl), mens enkelte andre indikatorer kanskje fikk for høy verdi. Med mer representative data for indikatorene i de enkelte kommunene bør det være mulig å gjøre NI betydelig mer relevant på dette forvaltningsnivået. Referansetilstanden bør da også skaleres ned til lokalt nivå dersom NI skal kunne gi meningsfylte tall for de enkelte kommunene. NI basert på MiS-registreringer fra Landsskogtakseringen ligger generelt vesentlig høyere enn NI beregnet fra MiS-verdier fra de lokale skogbruksplanene, trass i at registreringsmetodene skal være like. Dette kan skyldes forskjeller mellom regionale og lokale konsentrasjoner av livsmiljøer, forskjeller i inngangsverdiene for registrering av de enkelte livsmiljøene, ulikheter i skogtyper og aldersklasser som er registrert, samt forskjeller i gjennomføringen av registre-ringene (bl.a. oppfølging av metodene, tidsbruk etc). Uten at årsakene til avvikene mellom MiS-verdier fra Landsskogtakseringen og skogbruksplanene er klarlagt, synes det vanskelig å ba-sere en lokal NI for skog på MiS-data fra skogbruksplanene. Det kan være mulig å utvikle en mer representativ lokal NI for skog ved å bruke mer av regi-streringsmaterialet fra skogbruksplanene, ved å bruke ulike former for modellering for å få mer robust interpolering av verdier for indikatorer som mangler observasjoner i enkelte kommuner, eller ved mer systematisk å innhente vurderinger av indikatorverdier fra lokale informanter. En mer representativ NI på lokalt nivå kan fungere som grunnlag for en dialog mellom ulike inter-essenter om lokale miljømål for skog.

Much of Norway’s biodiversity is found in forests. Practical forest management takes place locally, where municipal authorities have substantial legal responsibility and through individual forest owners' active management. Thus, management for the conservation of forest biodiversity will also be local to a large extent. For the Nature Index (NI) to be an effective tool for conservation of forest biodiversity, it is important that the NI has a structure and spatial resolution that is relevant at the local level. This project aimed to test the possibility of creating a NI for forests adapted to selected forest municipalities in different parts of the country. The approach consisted partly in calculating NI values for these municipalities, then to use this as a basis for dialogue with local forest authorities and forest owners about the relevance of the NI as a local management tool and on individual indicator values for the municipalities. In addition, we calculated NI values based on data from the recording of biologically valuable forest habitats (MiS), partly from the National Forest Inventory and partly from local forest management plans. In dialogues with local forestry representatives, the NI for forests appeared as interesting and potentially relevant at the local level. There were some clear differences between the NI indicator values for municipalities and their own views on the relevant indicators. The main reason is that indicators in the NI are based on regional (or national) values that do not reflect the municipality's special natural conditions or forestry history. There were also some differences between the indicators included in the NI and those that local authorities compared believed should have been included. Municipal representatives also believed that some indicators should have a higher value in their municipality than showed by NI (e.g., for capercaillie), whereas other indicator values may be too high. With more representative data for the indicators in each municipality, it should be possible to make the NI significantly more relevant at this administrative level. The reference condition should then also be scaled down to the local level for the NI to provide meaningful values for individual municipalities. The NI based on MiS data from the National Forest Inventory is generally substantially higher than the NI calculated from MiS data from the local forestry plans, despite equivalent survey methods. This may be due to differences in regional versus local concentrations of valuable habitats, differences in threshold values for recording of the various habitats, differences in forest types and age classes covered, and differences in the implementation of surveys (including methods, time spent etc). Without knowing the causes of discrepancies between MiS values from the National Forest Inventory and the forestry plans, it is difficult to base a local NI for forests on MiS data from forestry plans. It may be possible to develop a more representative local NI for forests by using more of the recorded data from forestry plans, using different forms of modelling to obtain more robust interpolation of values for indicators missing observations in some municipalities, or by more systematic consultations of local informants to obtain assessments of indicator values. A more representative NI at the local level can serve as a basis for dialogue between different stakeholders on local environmental targets for forests.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.