Overvåking av vinterbeiter i Indre Finnmark 2013. Resultater fra feltrutene

Dát raporta lea joatkka 1998:s álggahuvvon ”Sis-Finnmárkku goziheapmi” mii čuovvoluvvui fealttas sihke 2005/2006 ja 2010. Dát raporta lea fealtaiskkademiid vuođul mat dahkkojuvvojedje 2013:s ja sisttisdollet eananregistreremiid 19 ovdalaš guorahallojuvvon fealttas ja dasa lassin leat vel 12 ođđa fealtta mielde. Iskamis leat mielde siskkit ja lulit oasit orohagain (johtolagain) 30A, 30B ja 30C Oarje-Finnmárkkus ja máttimus oasit orohagain 16 ja 17 Kárášjogas (NuortaFinnmárkkus). Ođđa fealttat leat lasihuvvon vai mii buorebut sáhttit čađahit guohtuniskkademiid Finnmárkku-duoddara lulimus ja siskkimus guovlluin. Dáin guovlluin ledje 1998:s muhtin oktilaš jeageleatnamat (203 grámma/m2) vuvddiin ja mieđabealhagain ja jekkiin orohagas 30B, go fas bieggagaikkohagain ja buoremusat olahahtti guohtumiin (gos láve leat seakkimus muohta) lei jeagelmearri unnit go 50 grámma/m2 stuora osiin orohagas 30A, 30C ja Kárášjogas. Orohagas 30B lei jeagelmearri bieggagaikkohagain 1998:s 119 grámma/m2. Min gozihanbohtosat čájehit ahte dađi mielde go boazolohku unnui áigodagas 1998-2005, de lassánii jeagelgovččas mearkkašahtti láhkái miehtá Sis-Finnmárkku lulimus guovlluid. Áigodagas 2005-2010 registreriimet dássedis dilálašvuođa mieđabealhagain ja vuvddiin orohagain 16, 30A ja 30B, go fas lei maŋosmannan orohagain 17 ja 30C. Seamma áigodaga unnui jeagelmearri bieggagaikkohagain ja buoremusat olahahtti guohtumiin orohagas 30A, ja orohagas 30B ges lei lassáneapmi diekkár eatnamiin. Jeagelgokčasa positiiva ovdáneapmi bisánii go 2005 rájes fas lassánišgođii boazolohku. Maŋemus áigodagas (2010-2013) leat mii gávnnahan ahte jeagelmearri lea unnon miehtá dieid johtolagaid, earret orohagas 30A gos jeagelmearri lea leamaš bissovaš mieđabealhagain ja vuvddiin, ja lea lassánan bieggagaikkohagain. Jeagelgokčasa lassáneapmi fealttain orohagas 30A sáhttá boahtit das go maŋemus jagiid lea leamaš hui gassa muohta, eambbo lassibiebman ja das go siiddat leat guhkit orron bievlaguohtumiin/geasseorohagain. Satelihttagoziheapmi datte čájeha ahte jeagellágan vegetašuvndamállet arealát gos jeagil dahká badjel 50 % maiddái leat mearkkašahtti láhkái maŋos mannan orohagas 30A. Orohagas 30B lea jeagelgovččas erenoamážit maŋos mannan bieggagaikkohagain áigodagas 2010-2013. Ruvttuin gos lea garraseamos bieggagaikkohat (guovddášruvttut min fealttain) unnui gaskamearálaš jeagelmearri 653 grámma/m2 rájes jagis 2010 160 grámma/m2 rádjái jagis 2013, mii čájeha ahte maŋemus jagiid lea leamaš garraset guođoheapmi. Dan oaidnit maiddái dan oktavuođas go gassa muohta maŋemus jagiid lea dagahan eambbo guohtuma bieggagaikkohagain. Váikkuhusat bohccui das go jeagil lea unnon lea ahte dat ferte mannat viidábut juohke jándoris gokčan dihte iežas biebmodárbbu, mii fas sáhttá dagahit ceavzima ja rentema ovdii. Go jeagelguohtun lea nu vánis go dál lea de ii galgga stuora boazolohkolassáneapmi ovdal go jeahkála jahkásaš šaddu bisána. Dan muttos jagis leat maiddái unnán rásit ja eará šattut maid bohccot sáhtášedje guohtut jeahkála sajis, ja danne ferte guohtun unniduvvot jus jeagelmearri galgá sáhttit fas boahtit daid dásiide mat ledje 2005-2010. Jus boazolohku ii unniduvvo de lea jeageldilálašvuohta fargga fas dan heajos dilis go lei 1990- logus viiddis guovlluin Sis-Finnmárkkus.

Tømmervik, H., Bjerke, J.W., Laustsen, K., Johansen, B.E. og Karlsen, S.R. 2014. Overvåking av vinterbeiter i Indre Finnmark 2013 – resultater fra feltrutene - NINA Rapport 1066. 47 s. Denne rapporten er en videreføring av ”Overvåkingsprogrammet for Indre Finnmark” som startet opp i 1998 med oppfølging i felt både i 2005/2006 og i 2010. Denne rapporten er basert på feltundersøkelser fra 2013 og inkluderer bakkeregistrering i 19 tidligere brukte felter i tillegg til at 12 nye felter har blitt inkludert. Undersøkelsen omfatter de indre og sydlige delene av distriktene (sonene) 30A, 30B og 30C i Vest-Finnmark samt de sydlige delene av distriktene 16 og 17 i Karasjok (Øst-Finnmark). De nye feltene er lagt til for at vi i større grad skal kunne gjøre beitevurderinger i de sørlige og indre delene av Finnmarksvidda. I dette området var det i 1998 noen sammenhengende forekomster av lav (203 gram/m2) i skog og i lesider samt i myr i distrikt 30B, mens i de vindeksponerte og mest tilgjengelige områdene (der det legger seg lite snø) var lavmengden mindre enn 50 gram/m2 i større deler av distrikt 30A, distrikt 30C samt i Karasjok. I distrikt 30B var lavmengden på de vindeksponerte områdene i 1998 119 gram/m2. Våre overvå- kingsresultater viser at i takt med lavere reintall i perioden 1998-2005 økte mengden av lav betydelig i hele den sydlige delen av Indre Finnmark. For perioden 2005-2010 registrerte vi en stabil situasjon i lesider og skog for distrikt 16, 30A og 30B, mens det var en tilbakegang for distrikt 17 og distrikt 30C. I samme periode var det reduksjon av lavmengden på de vindeksponerte og lett tilgjengelige områdene i distrikt 30A, mens det var en økning i distrikt 30B. Den positive utviklingen i lavdekket stoppet opp med økningen i beitetrykket etter 2005. I siste periode (2010-2013) påviser vi en reduksjon i lavmengden i hele beitesystemet bortsett fra distrikt 30A hvor lavmengden har vært stabil i lesider og skog og økt i de vindeksponerte områdene. Økningen av lavmengden på feltene i distrikt 30A kan ha sammenheng med økte snødybder de siste årene, økt tilleggsfôring og at utøverne har oppholdt seg lengre i barmarksbeitene/sommerbeitene. Imidlertid viser satellittmålinger at totalarealet av de lavdominerte vegetasjonstypene med lavdekning over 50 % også har blitt betydelig redusert i distrikt 30A. I distrikt 30B er reduksjonen i de vindeeksponerte områdene for perioden 2010-2013 spesielt stor. For de mest vindutsatte rutene (sentrumsrutene i våre felter) ble den gjennomsnittlige lavmengden redusert fra 653 gram/m2 i 2010 til 160 gram/m2 i 2013, noe som viser at beitetrykket har vært stort de siste årene. Dette ser vi også i sammenheng med økte snødybder de siste årene som har ført til at de vindeksponerte områdene har fått økt beitetrykk. Konsekvensene for reinen av redusert lavforråd er at den må søke store arealer hvert døgn for å dekke sitt næringsbehov, noe som kan ha negative konsekvenser for overlevelse og produksjon. Når forrådet av beitelav er så begrenset som nå skal det ikke store økninger i reintetthet til for å holde årsproduksjonen av lav nede. Da det også er lite gras og andre planter som kan erstatte reinlav så er det nødvendig med redusert beitetrykk dersom lavforrådet skal vokse seg til de nivåer som ble observert i 2005-2010. Hvis ikke tettheten av rein reduseres vil vi snart nærme oss tilstandene med lite lav som var på 1990-tallet i større områder i Indre Finnmark.

This report is a continuation of the ”Monitoring programme for inner parts of Finnmark County”, which was initiated in 1998 with follow-up field seasons repeated in 2005/06 and 2010. In this report we present the results of the field season of 2013, which included analyses of 19 established sites and 12 newly established sites. The surveys in 2013 were restricted to the southernmost parts of Finnmarksvidda. In 1998, the southern sites had occurrences of reindeer lichen heath with an average amount of 203 g m-2 in forest, leeward sites and on mires in District 30B. At the more wind-exposed sites that were more easily available to reindeer for foraging due to little accumulation of snow, the lichen biomass was less than 50 g m-2 for large parts of the districts 30A and 30C, and in Karasjok. In District 30B, the lichen biomass at wind-exposed sites was in 1998 119 g m-2. Results from our monitoring programme show that the steadily reduced number of reindeer from 1998 to 2005 resulted in a massive increase in lichen biomass in all parts of southern Finnmarksvidda. From 2005 to 2010, we recorded a stable situation for lichen biomass in leeward sites and forests in the districts 16, 30A and 30B, whereas biomass was reduced in the districts 17 and 30C. During the same period, there was a reduction of lichen biomass at wind-exposed sites in District 30A, but an increase in 30B. For the last period from 2010 to 2013 we document a reduction of lichen biomass in all parts of the grazing system, except for District 30A where lichen biomass has been stable in leeward sites and forest and even increased in exposed sites. The increase of lichen biomass on the sites within this district may be due to increasing snow depths in recent winters, increased use of supplementary foraging (which have reduced the need for foraging on in situ resources), and that the reindeer have spent more time on the summer grazing sites before being herded to the winter grazing sites. However, a satellite based mapping show that the total area of lichen dominated vegetation types (lichen content larger than 50%) within district 30A has been reduced significantly from 2010 to 2013. In District 30B, the reduction from 2010 to 2013 is particularly large on wind-exposed sites – from 635 g m-2 in 2010 to 261 g m-2 in 2013. The reduction is even a bit larger in the most wind-exposed plots (the centre plots at our sites), from 653 to 160 g m-2. This shows that the grazing pressure has been high the last years. We link this to increasing snow depths, which have forced reindeer to seek for forage at the most wind-exposed sites. This implies that the reindeer has to seek over large areas every day to cover their nutrient requirements. In winters with much lichen biomass available, the reindeer will be able to cover its nutrient requirements within a few square meters, leading to increased survival, body mass and reproduction. When lichen biomass is as scarce as is the current situation in large parts of southern Finnmark, even relatively low reindeer densities impede increases in lichen biomass over time. There is currently little grass or other plants that can replace lichens in the reindeer diet in these areas, which means that a massive reduction of grazing pressure have to be implemented if we want to allow lichens regrow to the levels observed during the period from 2005 to 2010.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.