Overvåking av elvemusling Margaritifera margaritifera i Norge. Årsrapport 2005

Larsen, B.M. (red.) 2007. Overvåking av elvemusling Margaritifera margaritifera i Norge. Årsrapport 2005. - NINA Rapport 309. 52 s. I forbindelse med et nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling i Norge som ble startet i 2000, er det nå undersøkt to nye vassdrag: Åelva (Roksdalsvassdraget) i Nordland og Karpelva i Finnmark. Basisundersøkelser i begge vassdragene beskriver utbredelse, tetthet, populasjonsstørrelse, lengdefordeling med kommentarer til alderssammensetning, reproduksjon og rekruttering hos elvemusling. Ørret- og laksunger ble undersøkt med hensyn til muslinglarver på gjellene og andel infiserte individ. I tillegg inkluderer programmet en beskrivelse av vannkvalitet og tetthet av fiskeunger. Åelva (Roksdalsvassdraget) skiller seg ut som det mest lakserike vassdraget i Nordland, og det har også en meget høy verneverdi for elvemusling. Elvemusling finnes langs mer enn ni kilometer av vassdraget. Hovedutbredelsen var imidlertid i den 3,2 km lange Åelva. Der var det en stor og livskraftig bestand, og antall muslinger i elva ble beregnet til litt i overkant av 1,5 million individ. Mer enn 20 % av bestanden var yngre enn 10 år, og nesten 40 % av muslingene var yngre enn 20 år i 2006. Dette viser at rekrutteringen var meget god. I Grunnvasselva og Bødalselva ovenfor Ånesvatnet var bestanden utryddet på nær to kilometer av elvestrekningen. Mange tomme skall ble funnet i et område der det for flere titalls år siden ble drevet et omfattende perlefiske. Dette kan ikke alene forklare fraværet av muslinger i dag, og årsaken til at muslingen døde ut er usikker. Vannkvaliteten i Roksdalsvassdraget er generelt tilfredsstillende selv om det var noe høyere innhold av næringssalter i Grunnvasselva enn forventet. Elvemuslingen i Åelva har et obligatorisk larvestadium på gjellene til laks, og det er derfor viktig å opprettholde en stor bestand av laks i vassdraget. Den store bestanden av elvemusling i Åelva bidrar også positivt til å opprettholde den gode vannkvaliteten i vassdraget som også kommer laksen til gode. Hvert døgn passerer en vannmengde på 0,2-0,3 m3/s gjennom muslingene der det blir renset. I perioder med lite vann om sommeren tilsvarer dette den totale vannføringen i vassdraget. Karpelva i Finnmark har et nedbørfelt som også strekker seg inn i Russland. Det er funnet elvemusling fra Karpbukta til utløpet av Evavatnet – en strekning på nærmere 15 km. På denne strekningen var det til sammen litt mer enn en million elvemusling. Bestanden var stor og tilsynelatende livskraftig, men det var en overvekt av eldre muslinger, og mer enn 95 prosent var eldre enn 20 år i 2005. Rekrutteringen er lav, og det er tvilsomt om den er stor nok til å opprettholde bestanden på lang sikt. Det var laks som dominerte i vassdraget nedenfor Sennagrasvatna, mens tettheten av ørret var høyest ovenfor. Det ble funnet muslinglarver på gjellene til både laks og ørret i Karpelva, men det var forskjeller innad i vassdraget. Undersøkelser tyder på at laks ikke egner seg som vert for muslinglarvene ovenfor Sennagrasvatna, og at bestanden av elvemusling i øvre del av Karpelva kan karakteriseres som ”ørretmusling”. Ved utløpet av Sennagrasvatna derimot kan det se ut til at det finnes både ”laksemusling” og ”ørretmusling”. Lenger ned i vassdraget er det åpenbart at laks er primærvert. Karpelva er ubetydelig påvirket av fysiske inngrep, og tilførselen av næringsstoff er meget lav. Det var heller ingen forsuringsproblemer selv om det er påvist forsuringsskader på fiskebestander i andre deler av Jarfjordområdet. Men langtransportert forurensning av tungmetaller fra nikkelverkene i Nikel-Zapolyarny området er en belastning for Karpelva. Vannkvaliteten er beskrevet som sterkt forurenset med hensyn til nikkel og kobber. elvemusling overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, ørret, laks, freshwater pearl mussel, monitoring, distribution, density, length, mussel larvae, brown trout, atlantic salmon