Biologisk overvåking av Gaula ved Støren og Enganbekken i forbindelse med utslipp fra Norsk Kylling AS og Moøya renseanlegg. Årsrapport for 2017

Bergan, M.A. & Aanes, K. J. 2017. Biologisk overvåking av Gaula ved Støren og Enganbekken i forbindelse med utslipp fra Norsk Kylling AS og Moøya renseanlegg. Årsrapport for 2017. NINA Rapport 1495. Norsk institutt for naturforskning. Høsten 2017 er det foretatt undersøkelser av ungfisk av laks, ørret og bunndyrsamfunn i Gaula nedstrøms utslipp fra henholdsvis Norsk Kylling AS og Moøya renseanlegg (Moøya RA). Bunndyrundersøkelsene avdekket ingen større negative problemer knyttet til eutrofiering og/eller organisk belastning nedstrøms utslippspunktene. Økologisk tilstand klassifiseres her som god til svært god, i tråd med en ekspertvurdert miljøtilstand. Dette elvepartiet mottar og akkumulerer den samlede belastningen fra henholdsvis Moøya RA, ulike kloakk-kilder og annen forurensning via flere tilsigsbekker, i tillegg til punktutslippet fra Norsk Kylling AS. Samfunnene av bunndyr viser likevel flekkvis moderate tegn til forstyrrelser, både ved en vurdering av bunndyrenes strukturelle (antall og dominansforhold) og funksjonelle artssammensetning, biologisk mangfold og ved å benytte forurensningsindekser som ASPT og BMWP. Ved en klassifisering av økologisk tilstand i 2017 reduseres tilstanden på de mest belastede avsnittene (som befinner seg i innblandingssonen til utslippet fra Norsk Kylling AS) kun marginalt, fra «Svært god» til «God» økologisk tilstand. Den økologiske tilstanden bedres raskt nedover elva igjen til «Svært god» tilstand. Dette betyr at man er innenfor miljømålet fastsatt av vannforskriften på dette vassdragsavsnittet ved Støren. Resultatene fra bunndyrundersøkelsene for året 2017 er innenfor det en må anse som rimelige ut fra de konsesjonskrav som er gitt, og med hensyn til fastsatte miljøkrav for Gaula. Ungfiskundersøkelsene ga ingen indikasjoner på at utslippspunktene påvirker bestandene av laks og sjøørret negativt i 2017. Resultatene og vurderingene tilsvarer året før, men med høyere tettheter nå i 2017. Undersøkte elvestrekninger i Størenområdet har gjennomgående høye tettheter av ungfisk av laks i alle forventede årsklasser, og ligger i øvre sjikt sammenlignet med ungfiskdata fra resten av Gaula fra samme år. Ungfisktettheten av sjøørret er svært lav i Størenområdet, men jevnt over noe høyere enn i resten av Gaulavassdraget samme år. Variasjoner i tetthet av ørretunger mellom stasjoner og år har sammensatte forklaringer, der ingen av dem kan knyttes opp mot utslippspunktene. I 2017 ble det, som tidligere år, observert en økt nedslamming av organisk materiale etter samløpet med Enganbekken og nedstrøms utslippspunktet fra Norsk Kylling. Overvåkingen av biologiske kvalitetselementer de siste fem årene avdekker en mulig risiko for at det oppstår negative biologiske konsekvenser dersom miljøforholdene er ugunstige (ekstra lav vannføring og høy vanntemperatur over en lengre periode), samtidig som produksjonen ved bedriften er høy. Da blir resipientkapasiteten til Gaula sett i forhold til den totale belastningen på dette avsnittet så vidt lav at større negative biologiske konsekvenser kan forekomme. En samlet vurdering av resultatene fra 2017 viser at ingen slike effekter kunne påvises. Bunndyrundersøkelser og ungfisktellinger i Enganbekken i 2017 avdekker en bedring i miljøtilstand i dette sidevassdraget sammenlignet med tidligere undersøkelser. Bunndyrfaunaen nærmer seg miljømålet god økologisk tilstand nedstrøms industriområdet, og ungfisk av ørret (som har vandret opp fra Gaula) benytter bekken som oppvekstområde oppstrøms Fv 630. Det ble fortsatt registrert noe forhøyd vanntemperatur i Enganbekken nedstrøms industriområdet, så tidligere avdekkede problemer knyttet til termisk forurensing er ikke løst. Det er i dag et stort og økende press på Gaulas vann- og habitatkvalitet, med økende utslippsog avrenning fra et bredt spekter av menneskelig virksomhet langs vassdraget. Dette er ulike aktiviteter knyttet til jordbruk, bebyggelse, industri og veiutbygging i nedbørfeltet og nært elva. Sumbelastninger fra slike aktiviteter og deres påvirkning er viktige forhold en må ta i betraktning ved resipientundersøkelser i Gaula og for å få en fremtidig god forvaltning av vassdraget.