Fri avskyting av kalv som virkemiddel i hjorteforvaltningen (FriKalv)

Veiberg, V., Andersen, O., Aarhus, A., Meisingset, E.L., Varanes, L.T., Stavang, J.A., Øi, K.F. & Galdiolo, F. 2022. Fri avskyting av kalv som virkemiddel i hjorteforvaltningen (FriKalv). NINA Rapport 2180. Norsk institutt for naturforskning. I løpet av høsten 2020 og 2021 ble kvotefri felling av hjortekalver testet ut som tiltak innen hjorteforvaltningen i tre forsøkskommuner. I Kvinnherad og gamle Flora kommune var tiltaket motivert ut fra ønsket om å øke jaktuttaket i kommunen, og spesielt for skadeutsatte grunneiere/jakt-rettshavere. I Aurland var ønsket om kvotefri felling av hjortekalver basert på ønsket om å sikre en god aldersstruktur i uttaket. Sistnevnte ble aktualisert etter at kravene til kjønns- og aldersfordeling blant ordinært tildelte dyr ble fjernet som konsekvens av Miljødirektoratet og Mattilsynets anmodning om å halvere hjortebestanden. Etter forsøksperiodens slutt gjennomførte vi en spørreundersøkelse rettet mot jaktrettshavere og hjortejegere. Formålet var å samle informasjon om målgruppenes erfaringer med prøveordningen og hvilke tanker de hadde om en eventuell videreføring av kvotefritak for kalv. Vi gjorde også en analyse av fellingsresultatene for å undersøke om forsøksordningen påvirket totaluttaket eller prosentandelen kalver i jaktuttaket. Totalt fikk vi svar fra 397 personer i spørreundersøkelsen. Av disse var 50 personer jaktrettshavere som ikke hadde jaktet i noen av forsøkskommunene. Svarfordelingen mellom jegere og ikke-jaktende jaktrettshavere var godt sammenfallende og begge gruppene innbefattet både motstandere og tilhengere av prøveordningen. Samlet sett svarte 55 % av respondentene at de oppfattet kvotefri felling av kalv som et godt tiltak, mens 35 % av respondentene var negative til ordningen. Blant skeptikerne var det størst bekymring for at kvotefritak på kalv ville resultere i for mange felte kalver og manglende kontroll på bestandsutviklingen. Dårlig utnyttelse av kalvens vekstpotensial var også et synspunkt som mange fremhevet. Blant tilhengerne av kvotefritak for kalv var økt mulighet til å regulere bestanden og en sunnere bestandsforvaltning de mest domi-nerende svaralternativene. Halvparten av jegerne rapporterte at prøveordningen resulterte i flere felte hjortekalver i deres jaktfelt. For de som rapporterte at forsøksordningen ikke hadde resultert i flere kalvefellinger, var det primært mangelen på jaktsituasjoner som begrenset kalveavskytingen. I underkant av hver femte jeger svarte at kvotefri felling av kalv også resulterte i lettere felling av dyr i andre alderskategorier. For rundt en fjerdedel av jegerne førte ordningen til at de jaktet mer enn de ellers ville gjort. Disponibel tid til jakt var likevel den viktigste faktoren som begrenset jegernes jaktinnsats. Den samlede fellingsstatistikken fra de tre forsøkskommunene antydet at forsøksordningen med kvotefri felling av kalv medførte en økning i andelen kalv i totaluttaket tilsvarende 3 %-poeng. Det hadde også skjedd en økning i kalveandelen i en rekke nabokommuner. Økningen i forsøkskommunene var derimot signifikant større. Vi fant en økning i både store (≥ 10 fellingsløyver) og små vald (< 10 fellingsløyver), men store vald felte i gjennomsnitt en større andel kalv enn mindre vald. I løpet av forsøksperioden oppstod det uklarheter om hvilke handlingsrom kvotefritak for kalv muliggjør, og i hvilken grad handlingsrommet er ulikt for vald med og uten bestandsplan. Dersom kvotefritak for kalv skal bli et regulært forvaltningsverktøy med en enhetlig håndheving, er det viktig å klargjøre i detalj hvordan ordningen skal forstås.