Spredningsveier for fremmede arter i Norge. Kunnskapsstatus per 2019.

Hendrichsen, D.K., Sandvik, H., Töpper, J.P., Olsen, S.L., Hilmo, O., Magnussen, K., Navrud, S., Fleisje, E.M. 2020. Spredningsveier for fremmede arter i Norge. Kunnskapsstatus per 2019. NINA Rapport 1735. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter utgjør en betydelig trussel mot verdens biologiske mangfold. I denne rapporten presenterer vi kunnskapsstatusen angående spredningsveier for fremmede arter til og i Norge, der «spredningsvei» omfatter alle tilsiktede eller utilsiktede mekanismer som kan føre til at en art kan spre seg fra et geografisk område til et annet. Vi gjennomgår først den internasjonale litteraturen og analyserer deretter dataene fra Fremmedartslista 2018, som en oppfølging og videreutvikling av en tidligere analyse basert på Norsk svarteliste 2012. Hovedfunnene er: De viktigste introduksjonsveier til Norge er rømning/forvilling, forurensning og blindpassasjerer. Det er også blant disse tre introduksjonsveier det kommer flest arter med høy eller svært høy økologisk risiko, selv om den prosentvise andelen av slike arter er høyest blant bevisste utsettinger. Karplanter utgjør majoriteten av artene langs alle introduksjonsveier unntatt egenspredning, men introduseres hovedsakelig via forvilling. Forurensning er den viktigste introduksjonsveien for insekter og sopper; blindpassasjerer for marine arter og øvrige terrestriske invertebrater; og utsettinger for virveldyr og limniske arter. Flest dørstokkarter forventes introdusert som forurensning og blindpassasjerer. Andelen og antallet av dørstokkarter med høy eller svært høy økologisk risiko er også størst langs disse to introduksjonsveiene. Utviklingstrenden i antall fremmede arter er økende, uten tegn til noen nedbremsing eller «metning». Nesten alle introduksjonsveier har hatt sin sterkeste økning i den siste 25-års-perioden. Antall nyregistreringer er positivt korrelert med bruttonasjonalproduktet (BNP). Den antatte utviklingen frem mot 2030 og 2050 er at antall fremmede arter vil øke. Siden antall introduserte arter per krone i BNP har vært synkende, er det imidlertid grunn til å anta at antall nye fremmede arter ikke vil vokse like mye som veksten i befolkning og BNP. Fastmarkssystemer blir kolonisert av flest fremmede arter, med hovedvekt på skogsmark og sterkt endret mark. Den viktigste spredningsveien er her rømning/forvilling, særlig av hageplanter. Dyr og sopper i disse systemene har fremfor alt kommet som forurensning og via egenspredning. I våtmarkssystemer spiller egenspredning en større rolle. De fremmede artene i saltvannsbunnsystemer og marine vannmasser er hovedsakelig dyr som har kommet som blindpassasjerer i forbindelse med skipstrafikk eller via egenspredning fra naboland. Ferskvannsbunnsystemene og limniske vannmasser koloniseres mest via egenspredning. Global oppvarming antas å øke invasjonspotensialet for fremmede arter og å endre deres effekter på stedegen natur. Det foreligger imidlertid hittil ingen systematisk sammenstilling av relevante data for å kunne teste disse forventningene for Norge.

Hendrichsen, D.K., Sandvik, H., Töpper, J.P., Olsen, S.L., Hilmo, O., Magnussen, K., Navrud, S., Fleisje, E.M. 2020. Pathways of introduction of alien species in Norway: the state of knowledge in 2019. NINA Report 1735. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species pose a significant threat to the world's biodiversity. In this report, we present the state of knowledge concerning pathways of introduction and spread of alien species to and in Norway; a "pathway" being any mechanism that can cause a species to spread from one geographical area to another. As a follow-up of a comparable analysis carried out in 2014, we analyse the data contained in the Norwegian 2018 alien species listing. Our main findings are: The most important pathways of introduction to Norway are escape, contamination and stowaways. In absolute numbers, most species with high or severe ecological impact are introduced along the same pathways, although the highest proportion of these is found among released species. Vascular plants constitute the majority of species along all pathways except unaided dispersal, but most plants have been introduced by escape. Insects and fungi have mainly been introduced as contaminants; marine species and other terrestrial animals mainly as stowaways; whereas freshwater species and vertebrates have mainly been introduced by release.Most door-knockers are expected to be introduced as contaminants and stowaways. The proportion and number of doorknockers with high or severe ecological impact is also largest along these two introductory pathways. The overall temporal trend in the number of alien species is increasing, without any signs of deceleration or saturation. Almost all pathways of introduction had their steepest increase during the past 25 years. The number of new species observations is positively correlated with the gross domestic project (GDP), although the number of species introduced per NOK in GDP has been declining. Therefore, the projected trend towards 2030 and 2050 is that the number of introductions of alien species will increase, albeit not as fast as human population size and GDP. Most alien species have been found to colonise non-wetland terrestrial systems, especially forests and heavily modified nature. The most important pathway of introduction is escape, mainly of garden plants. Animals and fungi occurring in these systems have been introduced as contamination and through unaided dispersal. In wetland systems, unaided dispersal plays a more important role. The alien species in marine systems are mainly animals that have been introduced as stowaways with ships or via unaided dispersal from neighbouring countries. Fresh-water systems are colonized mostly via unaided dispersal. Global warming is expected to increase the invasion potential of alien species and to alter their effects on native nature. So far, however, no systematic compilations of relevant data are available that would allow a test of these expectations for Norway.