Villreinens arealbruk i Knutshø : Resultater fra GPS-undersøkelsene

Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2015. Villreinens arealbruk i Knutshø. Resultater fra GPS-undersøkelsene. – NINA Rapport 1019. 131 s. I perioden 2010 t.o.m. 2013 har vi studert reinens arealbruk i Knutshø. Ved prosjektstart ble det pekt på 11 geografiske områder (fokusområder) hvor det er interessekonflikter mellom hensyn til villrein og bruks- og utviklingsinteresser. Her fikk prosjektet i oppdrag å framskaffe mer kunn-skap om reinens arealbruk. For å besvare prosjektets problemstillinger på en tilfredsstillende måte har vi inkludert et relativt omfattende og mangfoldig datasett, herunder kulturhistoriske data, lokalkunnskap, data fra ferdselstellere, data fra overvåkningsprogrammet for hjortevilt, GPS-data fra de radiomerka reinsdyra samt ulike geografiske datasett som har vært brukt for å modellere reinens arealbruk og habitatvalg. Villreinens bruk av Knutshø har vært gjenstand for systematiske undersøkelser i flere ulike regi-strerings- og merkeprogram opp gjennom årene. Intensitet og metodikk har naturlig nok variert mye ettersom forskningsmetodikk og ikke minst teknologi har utviklet seg. GPS-prosjektet har ikke innhentet kulturhistoriske data gjennom egne undersøkelser i felt. Vi har likevel valgt å sammenstille disse dataene for å gi et best mulig grunnlag for å beskrive viktige funksjonsområder. Det er gjort en rekke funn av kulturminner med jakt- eller fangstkarakter som viser at den menneskelige utnyttelsen av Knutshø har funnet sted i lang tid. Data fra overvåkingsprogrammet for hjortevilt viser en klart nedadgående trend i kalvetilveksten, målt som antall kalver per 100 simler og ungdyr i juli. For å undersøke denne trenden nærmere har vi sett på i hvilken grad simler som er felt under jakta har hatt melk i juret. Resultatene viser at andelen simler uten melk i juret har økt merkbart i perioden 2006-2012. Dette kan bety at en økende andel av simlene ikke er kalveførende (gjeldsimler). Alternativt kan det være slik at en større andel av kalvene faller fra i perioden mellom kalving og kalvetelling. Vi har anbefalt at en følger opp disse resultatene med drektighetstellinger, enten i april, alternativt fra bakken i juli, for å få avklart om nedgangen i kalvetallet skyldes dødelighet på kalv eller sviktende reproduksjon hos simlene. Vi har også anbefalt at man gjentar de parasittologiske undersøkelser som ble gjennomført på 1980-tallet. En sterk parasittbelastning vil i enkelte tilfeller kunne medføre repro-duksjonssvikt og redusert drektighet. En bør sette fokus på den samla belastningen ulike påvirk-ningsfaktorer har på reinen i Knutshø og i hvilken grad dette påvirker fruktbarhet eller drektighet. Knutshø villreinområde særpreges av et betydelig vegnett som gjør at store deler av området er lett tilgjengelig for folk. GPS-dataene samsvarer godt med tidligere beskrivelser av reinens areal-bruk i Knutshø, men gir samtidig en langt mer detaljert beskrivelse av dyrenes områdebruk og vandringer enn det som har vært dokumentert gjennom tellinger og lokalkunnskap. GPS-data viser at reinen i Knutshø har hatt en begrensa arealbruk de siste årene og at betydelige arealer har vært lite brukt. Dette samsvarer med en dokumentert og tydelig nedgang i kalvetall og kroppslige kondisjonsparametre. Selv om vi ennå ikke kan trekke noen konklusjon (fordi vi trenger å undersøke noen aspekter som ikke har vært innenfor dette prosjektets hovedfokus), har vi utført et sett av habitatpreferanse-analyser. Resultatene viser en sterk negativ effekt av veger og hytter på reinsdyras habitatpreferanser i Knutshø. GPS-data fra Knutshø har gjort det mulig å analysere effektene av barrierer og landskapets per-meabilitet. Vi har fått en tydelig bekreftelse på viktigheten av enkelte trekk- og utvekslingsområ-der, der reinen for eksempel må krysse veger mellom vitale funksjonsområder. Resultatene tyder på at enkelte områder er lite brukt fordi de er vanskelig tilgjengelig. I og med at vi nå har data som viser betydningen av slike utvekslingsområder i Knutshø, har vi lagt særlig fokus på beskrivelse av disse områdene. Prosjektet har også gitt data som vil gjøre det lettere for forvaltningen å etablere klare mål for utviklingen i de respektive fokusområdene. Dataene som presenteres vil også kunne brukes for å måle tilstand og framtidige tilstandsend-ringer i fokusområdene. Jaktas betydning for reinens arealbruk har lenge vært et tema i Knutshøområdet. Det er blant annet innført stopp- og parkeringsforbud langs enkelte strekninger på det omfattende vegnettet i området. GPS-studiene bekrefter betydningen av disse ordningene. Under jakta samler gjerne villreinen i Knutshø seg i store flokker som er på rask vandring innenfor et begrenset areal. Grusvegene gir jegerne lett tilgjang til store arealer, og det oppstår situasjoner der reinen har få eller ingen muligheter til å unnslippe den mobile jegermassen. I tillegg er det mye annen ferdsel i fjellet under jakta – biltrafikk langs vegene, campingturisme, landbruk (gjeting, høsting), fotturisme, fiske, sykling osv. Samlet sett utgjør ferdselen i Knutshø en meget kompleks og belastende situasjon for villreinen. Hundekjøring er en aktivitet vi har hatt spesielt fokus på i prosjektet, og det er gjennomført en spørreundersøkelse. Det har vært lagt vekt på en dialog for å finne gode løsninger for alle parter. I tillegg til dette har vi benyttet GPS-metodikk og observasjoner til å beskrive den romlige fordelingen av folk i terrenget under jakta og i enkelte fokusområder. Ferdselstellere er benyttet i tre lokaliteter sommerstid og seks lokali-teter vinterstid. Data fra bomvegene er brukt for å beskrive intensiteten i bruk av vegsystemet. Vegnettet og den lette tilgjengeligheten til store deler av dette villreinområdet bidrar til en kom-pleks forstyrrelses-situasjon i Knutshø. Vi har anbefalt at forvaltningen følger utviklingen ved Bekkelægret, Orkelsjøen og Setaldalen–Meløysetra nøye. Videre har vi anbefalt at ordningene med stopp- og parkeringsforbud under jakta videreføres der slike ordninger allerede er innført (områdene rundt Bekkelægret, og på strekninger der det i dag er stopp- og parkeringsforbud på Einunndalsvegen og på vegen inn til Kakelldalen). I tillegg anbefaler vi at en prøver ut tilsvarende ordninger på strekningen mellom Fundin dam og Meløysetra og i utvalgte områder på strek-ningen mellom Orkelsjøen og Hånåbekksetra. Vi har også anbefalt at en fortsetter med å registrere ferdsel i utvalgte fokusområder (Fundin dam–Døllisætran–Meløysetra, Elgsjøen–Veslvon, Orkelsjøen–Unndalen–Hånåbekksetra, Ka-kelldalen) og at det utarbeides helhetlige planer for å bedre villreinens trekkmuligheter i fokus-områdene ved Orkelsjøen–Hånåbekksetra og ved Fundin dam–Meløysetra. Når det gjelder biologiske villreindata har vi anbefalt at en kan gjøre følgende: 1) Analysere alle-rede innsamla aktivitetsdata og knytte disse til atferd og eventuelle forstyrrelsesresponser når denne metodikken for å knytte data fra aktivitetssensorer til atferd er utviklet for Snøhetta. 2) Supplere den eksisterende bestandsovervåkingen med drektighetstellinger for å avklare i hvilken grad nedgangen i kalvetall skyldes nedsatt drektighet, økt dødelighet av kalv eller andre faktorer. 3) Kartlegging av parasittbelastningen hos reinsdyr i Knutshø bygd på metodikk som ble gjort på 1980-tallet, slik at en også kan dokumentere eventuelle endringer i parasittbelastningen hos reinsdyra i Knutshø. 4) Vurdere muligheten for å samle inn prøvemateriale fra utvalgte områder og tider på året for direkte å måle stressnivået og mulig konkurranse med sau.

We studied wild reindeer in Knutshø from 2010 to 2013. The project has been commissioned to investigate the relationship between reindeer ecology and societal interests in 11 “focal areas”, which are designated areas characterized by conflicts of interest between reindeer conservation and anthropogenic development. To address these ecological and societal challenges, we have collected and processed data and information from different sources, such as historical findings, local records, data from people counters placed on hiking trails, reindeer life-history data from the ungulates’ monitoring program, GPS data from the reindeer radio-monitoring project and, finally, a suite of geographic data layers used for habitat selection analyses. The recent history of reindeer in Knutshø differs from that of the neighbouring Dovre and Ron-dane. Since pre-historic times reindeer used to migrate between Dovre and Rondane, and there-fore their presence in Knutshø was only seasonal and occasional. A stable population estab-lished in Knutshø only in the 1960, after the Dovre–Rondane migration stopped following the construction of a highway paralleled by a railway. Reindeer area use of Knutshø has been addressed in several studies and monitoring programs in the last decades. The study approaches have evolved following technological advances. At first, we present the results of investigations on ancient reindeer pitfall traps and hunting blinds. Although within the present project we did not collect historical data, we thought that this information was needed to provide an historical context for the above mentioned functional ar-eas, and to testify the long history of human exploitation of wild reindeer in the area. Afterwards, we present reindeer monitoring data that show a clear negative trend in calf recruit-ment rates in the last decade. To start investigating the mechanisms underlying this trend, we collected data on the proportion of females with milk in the udder during the hunt. The proportion of non-lactating females in autumn increased noticeably in the period 2006-2012, and this trend can reflect an increase in the proportion of barren females (i.e. decreased fecundity), and/or an increased calf mortality. We recommend further investigating these results through counts of pregnant females to help discriminating between these possibilities. We also recommend repeat-ing the parasitological surveys that were conducted in the 1980s, to investigate the possibility that reproductive failure could be caused by significant parasite loads. Finally, we suggest inves-tigating the hypothesis that a high degree of human disturbance or competition with sheep might increase reindeer stress level and, consequently, fecundity or survival. Possibly the most obvious difference between Knutshø and other reindeer management areas is the marked habitat fragmentation caused by roads and trails. The consequent high area ac-cessibility and widespread degree of human disturbance seem to markedly affect reindeer hab-itat use. The results from the GPS monitoring project support earlier descriptions of reindeer area use in Knuth, and add important details to the information obtained through censuses and local knowledge. The GPS data show that in recent years reindeer used only part of the available area in Knutshø. In particular, during winter only some portions of the management area are used. This is surprising, considering the importance of winter pastures for reindeer fitness and the marked decline in calf recruitment that has been recently documented. To investigate factors affecting area use we have carried out a set of habitat preference analyses in different seasons, which primarily showed that reindeer in Knutshø markedly avoid the widespread network of roads, trails and cabins. The GPS data also provided a solid basis for analyzing landscape permeability to reindeer move-ments, and therefore provided key-information on the location of barriers and movement corri-dors. The results show the low permeability to reindeer movements of existing infrastructures such as roads, trails and areas with cabins, and suggest that the low use of some areas in Knut-shø might be due to their difficult accessibility. These analyses refer to spring, and it would be interesting to repeat them to assess changes in landscape permeability in other seasons as well. In addition, it would be interesting to add information on site-specific human disturbance, to be able to assess the permeability of specific roads or focal areas. Information on permeability, combined with information on the importance of accessing seasonally important habitat, is crucial for planning sustainable land management and mitigation measures. The impact of reindeer hunting in Knutshø has been long debated. During the hunt reindeer gather in large herds within limited areas, and due to the large number of roads fragmenting Knutshø, the animals often had few or no available escape routes. As a consequence, a series of parking restrictions have been implemented along the most popular roads in the attempt to moderate area accessibility and hunting efficiency. GPS data support the usefulness of such measures. In addition to hunting, in Knutshø there is a significant amount of human disturbance related to tourism (hiking, cycling, camping), agriculture (sheep herding), and recreational activities such as angling. All these sources of human disturbance seem to represent a source of stress for reindeer. We have started monitoring human disturbance by 1) conducting a survey on dog sledging; 2) using GPS loggers on hunters and observing tourist’s area use; 3) placing “people counters” along trails (in three sites during the summer, and six in winter); 4) collecting data from the toll road to describe the intensity of the use of the road system. Finally, we recommend starting a dialogue process aimed at identifying solutions accommodating the needs of relevant stakeholders. Based on the above mentioned data and results, we provide a series of recommendations to mitigate the effects of the widespread road network and of the consequently high accessibility of most areas in Knutshø. In particular, we recommend: 1) to closely monitor land development plans at Bekkelægret, Orkelsjøen and Setaldalen–Meløysetra; 2) to continue the parking re-strictions during the hunt around Bekkelægret, Einunndalsvegen and Kakelldalen; 3) to investi-gate the possibility of starting similar restrictions along the road between Fundin dam and Meløysetra, and between Orkelsjøen–Hånåbekksetra; 4) to continue monitoring human disturb-ance in selected focal areas (Fundin dam–Døllisetra–Unndalen–Hånåbekksetra, Kakelldalen); 5) to develop a plan to counter the high degree of fragmentation caused by roads, trails and cabins by increasing landscape permeability in key focal areas (e.g. Orkelsjøen–Hånåbekksetra and Fundin dam–Meløysetra). Finally, we recommend to: 1) analyze reindeer GPS data with respect to data from activity sen-cors when methods linking such data to behaviour is developed in Snøhetta; 2) to introduce a monitoring system for pregnant females to help understanding whether the observed decline in recruitment is due to decreased fertility, increased calf mortality calf, or other factors; 3) to survey parasite loads, 4) to investigate competition with sheep, and5) explore the possibility to collect and analyze scats or hair samples to measure stress levels in specific areas and periods.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.