Nasjonal kartlegging av uteområder i norske grunnskoler

Nordbø, E.C., Venter, Z.S., Ulset, V.S., Figari, H., Hansen, J., Korkou, M. & Scott, S. 2025. Nasjonal kartlegging av uteområder i norske grunnskoler. NINA Rapport 2551. Norsk institutt for naturforskning. Skolen er stedet der barn og unge tilbringer flest timer i løpet av en dag i forbindelse med opplæring, friminutter og oppholdstid i skolefritidsordning (SFO). Det er godt kjent at barn og unges hverdagsomgivelser i stor grad påvirker helse, trivsel og muligheter for å delta i både fysisk og sosial aktivitet. Helsedirektoratet har som mål å styrke befolkningens helse gjennom blant annet å fokusere på skolens uteområder. Denne rapporten kartlegger uteområdene ved norske grunnskoler og gir en kvantitativ oversikt over areal per elev, utforming, egenskaper og funksjonelt innhold. Hensikten er å støtte Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjer for å tilpasse skolenes uteområder til barn og unges behov i et folkehelseperspektiv. Spesielt vektlegges andelen skoler som oppfyller gjeldende arealnorm på 50 m² uteområde per elev og anbefalt arealnorm fra en kunnskapsoppsummering i 2019 på 30 m² per elev, samt hvordan dette varierer langs en urbaniseringsgrad. Rapporten baserer seg på en omfattende kartlegging av et landsrepresentativt utvalg på 372 grunnskoler. Skolene er klassifisert som rurale, urbane eller kompakte urbane, basert på befolkningstetthet i skolekretsen Uteområdene er analysert med hensyn til størrelse og innhold. Kartleggingen av innhold inkluderte arealdekke, natur- og menneskeskapte elementer, og variasjoner i uteområdenes arealstørrelse og innhold er analysert i henhold til om skolene ligger i rurale, urbane eller kompakte urbane områder. I tillegg har vi kartlagt andelen grøntområder i skolens tilleggsarealer, her definert som arealet innenfor en radius på 200 meter fra skolens eiendomsgrense. Hovedfunn: • Arealstørrelse på uteområdene: Gjennomsnittsstørrelsen på uteområdet i norske grunnskoler er 67 m² per elev, men 39 % av skolene oppfyller ikke minimumsnormen på 50 m². Dette betyr at 56 % av norske grunnskoleelever (353 267 elever) går på grunnskoler med uteområder som ikke tilfredsstiller gjeldende norm. I rurale områder oppfyller 72 % av grunnskolene normen, mens bare 13 % av grunnskolene i kompakte urbane områder gjør det samme. For den foreslåtte normen på 30 m² ligger 20 % av alle grunnskolene i utvalget under grensen, og utfordringer med å oppfylle den foreslåtte normen gjør seg særlig gjeldende i urbane og kompakte urbane områder. • Innhold i uteområdene: Naturlige elementer som gress, trær og sand/stein utgjør i snitt 67 % av skolenes uteområder, mens menneskeskapte overflater som asfalt, betong, gummifelt og kunstgress dekker 33 % av arealet. Skoler med mindre uteområder har en høyere andel harde overflater og mindre natur. Skoler som oppfyller 50 m²-normen har i snitt 78 m² natur per elev, sammenlignet med kun 15 m² per elev for grunnskoler som ikke oppfyller normen. • Grøntområder i skolens potensielle tilleggsarealer: Skoler som ikke oppfyller gjeldende arealnorm har i snitt 9 % mindre natur- og grøntområder i tilleggsarealene sammenlignet med de som oppfyller normen. Det ble ikke funnet noen klare mønstre for at omkringliggende natur- og grøntområder kompenserer for mangel på natur i skolenes uteområder. Dette skaper dermed en dobbel byrde for elever på grunnskoler i kompakte urbane områder, der forekomsten av natur- og grøntområder er mindre, både i skolenes uteområder og i de øvrige tilleggsarealene. Rapporten peker på store utfordringer knyttet til at mange grunnskoler har små utearealer, spesielt i kompakte urbane områder. Dette kan føre til trengsel, lavere kvalitet og redusert tilgang på natur, noe som kan påvirke elevenes helse, trivsel og læring. Samtidig er kvalitet vanskeligere å regulere, det vil si å fastsette og håndheve gjennom normer eller retningslinjer, enn kvantitet. Selv om fleksible normer kan tilpasses urbane strøk, risikerer man å forsterke allerede eksiterende sosiale og geografiske ulikheter. Rapporten understreker behovet for en helhetlig tilnærming som ivaretar både kvantitet og kvalitet i uteområdene. Videre forskning er nødvendig for å forstå hvordan ulike egenskaper ved skolenes uteområder påvirker elevenes helse og utvikling, trivsel og læring, samt hvordan uteområder kan bidra til sosial rettferdighet og bærekraftige byer. Rapporten viser at mange skoler, spesielt i urbane strøk, ikke oppfyller verken gjeldende arealnorm på 50 m²/elev eller den foreslåtte arealnormen på 30 m² fra Thorén et al. (2019). Videre samsvarer mangelen på natur i uteområdene ofte med lav andel natur- og grøntområder i skolens tilleggsareal. Dette fremhever viktigheten av ambisiøse normer og tiltak for å styrke kvaliteten og tilgjengeligheten på uteområdene i norske skoler, samtidig som normen skal være realistisk mulig å oppnå.

Nordbø, E.C., Venter, Z.S., Ulset, V.S., Figari, H., Hansen, J., Korkou, M. & Scott, S. 2025. National mapping of schoolyards in Norwegian primary schools. NINA Report 2551. Norwegian Institute for Nature Research. School is the place where adolescents spend the most hours during the day in connection with education, recess, and time in after-school programs (SFO). It is well established that the daily environments of adolescents significantly influence their health, well-being, and opportunities to participate in both physical and social activities. The Norwegian Directorate of Health aims to improve public health by focusing, among other things, on the outdoor spaces at schools. This report maps the outdoor areas of Norwegian primary schools, providing a quantitative overview of area per student, land cover within the schoolyards, and surrounding nature. The aim is to support the Directorate of Health in developing guidelines to adapt schoolyards to the needs of adolescents from a public health perspective. Particular emphasis is placed on the proportion of schools meeting the current area norm of 50 m² per student and the proposed norm of 30 m² per student from a systematic review in 2019, as well as how this varies across degrees of urbanization. The report is based on a comprehensive mapping of a nationally representative sample of 372 primary schools. The schools are classified as rural, urban, or compact urban, based on population density in the school districts. The outdoor areas have been analyzed in terms of size and content. The mapping of content included land cover, natural and man-made elements, and variations in size and content of the outdoor areas were analyzed according to whether the schools are located in rural, urban or compact urban areas. In addition, the proportion of green space has been mapped within a radius of 200 meters from each school’s property boundary. Key Findings: • Size of schoolyards: The average size of outdoor areas in Norwegian primary schools is 67 m² per student, but 39% of schools do not meet the minimum norm of 50 m². This means that 56% of Norwegian primary school students (353,267 students) attend schools with outdoor areas that do not meet the current standard. In rural areas, 72% of schools meet the area norm, whereas only 13% of primary schools in compact urban areas do the same. For the proposed norm of 30 m², 20% of all primary schools in the sample fall below the threshold, with challenges in meeting the proposed standard being most pressing in urban and compact urban areas. • Content of schoolyards: Natural elements such as grass, trees and sand/stone make up an average of 67% of the schools’ outdoor area, while man-made surfaces like asphalt, concrete and rubber fields cover 33% of the area. Schools with smaller outdoor areas tend to have a higher proportion of hard surfaces and less natural space. Schools that meet the 50 m² norm have an average of 78 m² of natural area per student, compared to only 15 m² for primary schools that do not meet the norm. • Greenspace surrounding schools: Schools that do not meet the current norm have an average of 9% less green space within a 200-meter radius surrounding the school com pared to those that meet the standard. No clear patterns indicating that surrounding green space compensates for the lack of nature in the schools’ outdoor areas were found. This creates a double burden for students in primary schools in compact urban areas, where the presence of nature and green spaces is lower, both in the outdoor area and the surrounding neighborhood environment. The report highlights significant challenges associated with small outdoor areas in Norwegian primary schools, particularly in compact urban areas. This issue can lead to overcrowding, lower quality, and reduced access to natural environments, which can impact students' health, wellbeing, and learning. At the same time, quality is more difficult to regulate, i.e., to enforce through standard norms and guidelines, than quantity. Although flexible standards may be tailored to urban areas, there is a risk of exacerbating already existing social and geographical inequalities. The report emphasizes the need for a holistic approach that considers both the quantity and quality of outdoor areas. Further research is needed to understand how different characteristics of school outdoor areas affect students’ health and development, well-being and learning, as well as how outdoor areas can contribute to social equity and sustainable cities. The report shows that many schools, particularly in urban areas, neither meet the current recommended area standard of 50 m² not the proposed norm of 30 m² from Thorén et al. (2019). Furthermore, the lack of nature in outdoor areas often coincides with a low proportion of nature in the schools’ surrounding environment. This underscores the importance of ambitious standards and measures to enhance the quality and availability of outdoor spaces in Norwegian schools, while at the same time ensuring that the standards are realistic to achieve.

Helsedirektoratet