Dormancy in spring wheat : field and greenhouse trials

英语. Resistance to preharvest sprouting is an important trait for Norwegian spring wheat cultivation. Sprouting in the field result in low quality grains which is unsuited for baking. Good dormancy after maturation is the most important component in preharvest sprouting resistance. This master thesis consist of three parts related to dormancy in Norwegian spring wheat. Part one is a compilation and data analysis of a long run trial with records of Dormancy of Norwegian varieties. Second part is an investigation in the use of greenhouse for screening for dormancy in spring wheat. The third part is an investigation in the use of artificial irrigation in the field to screen for dormancy by measuring sprouting damage.A dataset from a long running trial from Vollebekk research farm in Ås was compiled and analyzed. The goal of the analysis was to assess the dormancy level of Norwegian varieties and the effect of climatic variables on these varieties. The Dormancy in the Norwegian varieties varied with growth season. A significant negative (p < 0.05) correlation between temperature in the 10 day period before yellow maturation and Dormancy Index measured 150°&nbsp;daydegrees and 450°&nbsp;daydegrees was found. A collection of 16 varieties and breeding lines were grown in greenhouse under two temperature regimes. Germination rate was measured as germination index at maturity. In addition Dormancy index was measured at 150° daydegrees after yellow maturation. The temperatures in the greenhouse was very high due to lack of temperature control and the difference in temperature between the two regimes was low. Most of the genotypes did not induce dormancy, and had high germination rates. The dormancy index failed to detect any differences between genotypes. The line T7347 and one of its parent Sirius showed high level of dormancy compared with the other genotypes. A significant effect of difference in the period before heading, but not of differences in the period from heading to maturation. A collection of 156 genotypes consisting of varieties and lines relevant for Norwegian spring wheat breeding was grown at Vollebekk research farm in the 2012 growth season. Artificial irrigation simulating rain was applied for four weeks in the field around maturation. The field was severely sprouting damaged and most genotypes showed low falling number. The lines AC somerset, DH20097, Frontana, Paros, Paros/T9040, T10014 and the variety Zebra all relatively high falling numbers, which also had a record of high falling numbers from previous trials.Resistens mot aksgroing før høsting er en viktig egenskap for dyrking av vårhvete i Norge. Aksgroing fører til korn av lav kvalitet som er uegnet fro baking. God frøhvile etter modning er den viktigste komponenten i resistens mot aksgroing før høsting. Denne masteropggaven består av tre deler relatert til frøhvile i vårhvete. Del en er en sammenstening og dataanalyse av et flerårig forsøk med data på spiretreghet i norske markedssorter. Del to er et en undersøkelse i bruk av veksthus for identifisere frøhvile i vårhvete. Del tre består av undersøkelse i bruk av kunstig vanning i felt til å identifisere frøhvile ved å måle groskade.Et datamateriale fra et flerårig feltforsøk på Vollebekk forskningsgård ble satt sammen og analysert. Målet med analysen var å undersøke frøhvilen i norske markedssorter av vårhvete og effekten av klimatiske variabler på frøhvile i disse sortene. Frøhvilen i de norsk sortene variarte med vekstsesongen. En signifikant negativ korrelasjon (p < 0.05) ble funnet mellom temperatur i perioden 10 dager før gulmodning og spiretreghetsindeks ved 150° og 450°&nbsp;døgngrader. 16 genotyper bestående av sorter og foredlingslinjer be dyrket i veksthus under to forskjellige temperaturregimer. Spireraten ble målt med spireindeks ved gulmodning. I tillegg ble spiretreghetsindeks målt 150°&nbsp;døgngrader etter gulmodning. Temperaturen i veksthuset var høy på grunn av mangel på temperaturkontroll. Differansen i temperatur mellom de to temperaturregimene var lav. De fleste genotypene fikk ikke indusert frøhvile og hadde høye spireindekser. Det var ingen forskjell i spiretreghetsindeks mellom genotypene. Foredlerlinjen T7347 og en av foreldrene Sirius hadde relativt høy frøhvile sammenlignet med de andre genotypene. Det ble funnet en signifikant effekt av temperaturforskjell i perioden før aksskyting.156 genotyper bestående av sorter og foredlingslinjer med relevans for norsk vårhveteforedling ble dyrket i felt på Vollebekk forsøksgård i vekstsesongen 2012. Kunstig vanning for å simulere regn ble påført i 4 uker i perioden rundt gulmodning. Feltet fikk store mengder med aksgroing og de fleste genotypene hadde lave falltall. Linjene AC Somerset, DH20097, Frontana, Paros, Paros/T9040, T10014 og sorten Zebra hadde relativt høye falltall. Disse har hatt høye falltall i tidligere forsøk.

M-PV