Natur og friluftsliv i rehabilitering - en kartleggingsstudie | Nature and outdoor life - a descriptive study

Bakgrunn: I Norge er det et økende behov for rehabilitering. Dette er hovedsakelig en følgeav økt forekomst i antall med livsstilssykdommer, samtidig som ny teknologi bedreroverlevelsesevnen etter patogen belastning. Samtidig lever vi stadig lengre, noe som igjenmedfører risiko for funksjonsnedsettelse og dermed behov for rehabilitering. Dette harkonsekvenser for samfunnet som helhet. Det vil gagne både samfunnet og det enkelte individå finne frem til metoder og tiltak som fremmer livskvalitet og helse, samt fører til raskererekonvalisering. Et av mange tiltak kan være å benytte natur som arena i rehabilitering. Utsikttil natur, og det å være i natur kan virke helsefremmende. Rehabiliteringsaktiviteter mednaturen som arena, vil kunne føre til raskere bedring og rekreasjon etter skade og sykdom.Økt kunnskap om omgivelsenes betydning for helsen er viktig, da dette kan redusere ressurserog belastning både for det enkelte individ og samfunnet. Det å kartlegge bruken av natur vedrehabiliteringsinstitusjoner vil kunne danne grunnlag for videre forskning på dette temaet,samt gi et bilde av hvor tiltak kan og bør settes inn.Metode: Totalt 73 rehabiliteringsinstitusjoner i Norge valgte å delta i undersøkelsen.Spørreskjemaet kartla institusjonenes omgivelser, omfanget av bruk av aktiviteter i naturen,type aktiviteter, hvilke yrkesgrupper som deltar i aktivitet i natur, settinger for aktivitet ogholdninger til bruk av aktiviteter i natur.Resultater: Det var 9 av 10 institusjoner som lå i omgivelser med natur. Videre oppga 73 %som oppga å benytte seg systematisk av aktiviteter i natur, hvor et flertall av disse varpsykiatriske institusjoner (p = 0,053). Hyppigst benyttet institusjonene seg av aktiviteten”turer til fots i skog, mark eller fjell”. Institusjoner som benyttet seg systematisk av aktiviteteri naturen var også mer tilbøyelige til å benytte seg av mer utfordrende aktiviteter som klatringog opplevelsesturer. Fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter deltok hyppigst i aktiviteti naturen. Tverrfaglighet har betydning for om aktiviteter i naturen benyttes systematisk vedinstitusjonene, hvor høy grad av tverrfaglighet medfører hyppigere bruk av aktiviteter inaturen (p = 0,026). Av institusjonene oppgir 60 % at de mener naturens kvaliteter gjør denbedre egnet som arena for rehabilitering enn andre omgivelser. Somatiske institusjoner varmest tilbøyelige til å mene at naturen er spesielt godt egnet som arena for rehabilitering, mendet var ingen signifikant sammenheng mellom type institusjon og holdning til dennepåstanden (p = 0,111).Konklusjon: Natur og friluftsliv kan være viktige bidrag for raskere rekonvalisering,samtidig som det kan gi pasienter bedre livskvalitet og opplevelse av god helse. Dennekartleggingsstudien gir verdifull informasjon om utbredelse og bruk av natur vedrehabiliteringsinstitusjoner i Norge, noe som kan bidra til et grunnlag for videre forskning. Etflertall av institusjonene benytter seg av aktiviteter i naturen som del av sittrehabiliteringstilbud. Institusjoner med tilbud til pasienter med psykiske lidelser brukeraktiviteter i naturen hyppigst. I et flertall av tilfellene mener institusjonene at naturen er denomgivelsen som egner seg best som rehabiliteringsarena. Somatiske institusjoner er mesttilbøyelige til å mene dette. Natur i omgivelsene er ikke avgjørende for om aktiviteter inaturen benyttes, men høy grad av tverrfaglighet fører til økt forekomst i bruk av aktiviteter inatur. Bruk av aktiviteter i natur som del av rekreasjon er forenelig med systematikk i bruk avnatur, samt det å ha et positivt syn på naturens kvaliteter og egnethet som arena forrehabilitering. Studien kan trolig bidra til refleksjon ved institusjonene rundt omgivelsenesbetydning for helsen.AbstractBackground: There is an increasing need for rehabilitation in Norway. This is mainly due toan increase in lifestyle diseases. In addition, related technological progress has improvedsurvival rate post pathogen exposure. At the same time life expectancy is higher, consequentlythere is an increased risk of disability. Accordingly this has implications for the society. It willbe beneficial for both the society and individuals to explore methods and actions that promotehealth and quality of life. A part of this may be to promote the use of nature as an arena forrehabilitation. To be present in - and enjoy the view of nature may promote health. To usenature as an arena for activities in rehabilitation, may lead to faster recovery and recreationafter illness or injury. Knowledge about the environment’s impact on human health isimportant. This may reduce the costs and burden for both individuals and the society.Providing descriptive studies on systematic use of nature in rehabilitation will hopefully giveimportant guidelines for further research. Also, the results can be important bricks in theprocess of identifying areas subject to improvement on this matter.Method: In total 73 rehabilitation institutions participated in the survey. The questionnaireincluded questions about the institutions surroundings, extent of outdoor activities, types ofactivities, what employees that participate, circumstances and attitudes towards the use ofnature in rehabilitation.Results: Nine out of ten institutions were surrounded by nature. Further, 73 % of theparticipants answered that they took systematic use of nature. A majority of these respondentswere psychiatric institutions (p = 0,053). The most frequently used activities were “hiking inthe woods, fields or mountains”. Institutions that had a more frequent use of activities innature also used more challenging activities as climbing and adventure trips. Physiotherapists,nurses and occupational therapists were most likely to participate in activities in nature.Whether the institutions have interdisciplinarity among the staff is significant for systematicuse of nature. A high level of interdisciplinarity is consistent with more frequent use of thissurroundings (p = 0,026). A total of 60 % of the institutions agreed that nature is more suitedas an arena for rehabilitation then other surroundings. The somatic institutions were mostlikely to agree to this, but there were no significant coherence (p = 0,111).Conclusion: Nature and outdoor life may contribute to faster recovery, at the same time itmight also improve quality of life and health. This study improves the understanding ofNorwegian institutions use of nature in rehabilitation. Hopefully this will also guide furtherresearch on the subject. A majority of the institutions take active use of nature in theirrehabilitation programs. Institutions which provide psychiatric rehabilitation use naturesystematically the most. There is predominance in participants which report they find natureas the most beneficial surroundings in rehabilitation. Somatic institutions are least reluctant tothis opinion. Having nature in the surroundings does not seem to be decisive in the use ofnature in rehabilitation. However, high interdisciplinarity increase the use of activities innature. Use of outdoor activities in nature as a part of rehabilitation corresponds withsystematic use of nature, and positive attitudes towards use of nature surroundings inrehabilitation. This study will enable institutions to reflect on its surroundings importance onhealth.