Fornyelse av vann- og avløpsledninger : driftsutgifter eller investeringer?

Den kommunale vann- og avløpssektoren står ovenfor store utfordringer og har pr. i dag et stort vedlikeholdsetterslep. Sektoren må investere 310 mrd. kr. i perioden 2012-2030 for å nå en akseptabel standard på VA-tjenestene (Ødegård et al. 2013). En stor andel av dette behovet er knyttet til rehabilitering av vann- og avløpsledninger (Ødegård et al. 2013). Gitt det store investeringsbehovet i sektoren er det essensielt at hver gebyrkrone brukes effektivt. KRS (Kommunal regnskapsstandard) 4 omhandler avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden gir et visst rom for tolkning om fornyelse av vann- og avløpsledninger kan betraktes som vedlikehold eller påkostning, og dermed om utgiftene skal føres som drift eller investeringer i årsregnskapet (Lie 2008). Tolkningen av KRS avgjør i neste omgang om ledningsfornyelsen finansieres ved lån eller over driftsbudsjettet. De aller fleste kommuner tolker i dag utskiftning av ledninger som påkostninger (Harneshaug 2012), mens bl.a. Bergen, Molde og Oppegård kommune tolker dette som vedlikehold. Denne studien tar sikte på å belyse fordeler og ulemper for kommuner forbundet med bruk av de to tolkningene av regnskapsregelverket. Det faglige utgangspunktet er eksisterende regnskapsregelverk for den kommunale VA-sektoren, samt erfaringer fra andre kommuner. Studien er designet som et simuleringsstudie av Skien kommune, basert på en modell utviklet på bakgrunn av statistikk fra SSB og intervjuer. Det er gjort simuleringer av fremtidig selvkost og gjeld for vann- og avløpstjenesten i Skien, for å se på virkningene av de to tolkningene av ledningsfornyelse over et lenger tidsperspektiv. Simuleringene er gjort for ulike scenario for renter og prisvekst. Resultatene fra simuleringene av tall fra Skien kommune avslører store sannsynlige fordeler ved å driftsfinansiere ledningsfornyelse. Ved et normalt realrentenivå, vil selvkost over tid bli vesentlig lavere ved finansiering av ledningsfornyelse over driftsbudsjettet. På kort sikt vil imidlertid selvkost for tjenestene kunne få en stor økning, hvilket kan være en utfordring for mange kommuner. En avgjørende fordel med å driftsfinansiere fornyelse sammenlignet med å lånefinansiere, er at det reduserer beregningsgrunnlaget for kalkulatoriske renter i selvkostkalkylen. Dette minimerer andelen kapitalkostnader av selvkost, hvilket gjør gebyrgrunnlaget mindre sensitivt for renteendringer. Oppsummert er det mye positivt ved å finansiere ledningsfornyelse over driftsbudsjettet. Dette passer likevel best for store kommuner. Mange mindre kommuner trenger muligheten til å fordele kostnadene knyttet til ledningsfornyelse over flere år enn selvkostretningslinjene tillater ved driftsfinansiering.

The municipal water and wastewater sector will face huge challenges in the years to come, and has great maintenance and renovation needs. The sectors needs for investment is estimated to be 310 BNOK from 2012-2030, in order to satisfy todays and future requirements. A large proportion of this is tied to rehabilitation and replacement of water and wastewater pipes (Ødegård et al. 2013). Given the great need of investment in the sector, it is important that income from fees are used effectively and thereby provide good watersupplies and wastewater service. KRS 4 concerns the limits between operating accounts and investment accounting in municipal accounting. This standard allows different interpretations of the renewal of water and wastewater pipes. Renewal of pipes can be seen both as a maintenance and as an upgrade, and thereby if the costs can be seen as operating or investing expenses in the annual account (Lie 2008). As of today, many municipals consider a replacement of pipes as an upgrade. However, Bergen, Molde, and Oppegård are some municipals that consider this replacement as maintenance. This thesis aims to highlight the pros and cons for municipals, following the use of the two interpretations. The purpose of this study is to increase awareness on this issue in the municipal water and wastewater sector. The basis for this study has been existing accounting regulations in the municipal water and wastewater sector, together with experiences from other municipals. The study is designed as a simulating study, with a model based on statistics and data from interviews. In the study, simulations on future full cost and debt for water and wastewater service in the municipal of Skien, have been done. The purpose of the simulation is to see the effects of the different interpretations of renewals of piping over a longer period. Results from the simulations done with data from Skien, shows that with a normal level for the real interest rate, the full cost for the services will be lowest time with a consideration of the renewal as operating expenses. On short term however, the full cost for the services will get significant increased. This may pose as a problem for many municipals. There is a substantial benefit by accounting renewal as operating expenses compared to investing expenses. This reduces the portion capital costs of the full cost, which will make the full cost less sensitive to changes in interest rates. There are benefits to finance the renewal of pipes over the operating account, but this is still best for large municipals. Smaller municipals need the opportunity to allocate the expenses regarding piping renewal over a longer period. For these, pipe renewal as an operating expense is impossible within todays full cost regulations.