Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus) og snøskuterløyper : kvantifisering av unnvikelsesadferd i tid og rom

Arktis opplever store endringer med endret klima og økt menneskelig påvirkning. Naturbasert polarturisme har de siste årene vært i kraftig vekst, og er hovedkilden til menneskelig tilstedeværelse i Arktis. Samtidig opplever rein i alle dets områder utfordringer med å tilpasse seg disse raske endringene. På Svalbard er satsning på økt turisme basert på utvidede sesonger, og økt sysselsetting er en målsetting både i turistnæringen og fra politisk hold. Imidlertid er kunnskapen om hvordan svalbardreinen (Rangifer tarandus platyrhynchus) påvirkes av snøskutertrafikken begrenset. Formålet med studien var å kartlegge hvilke effekter dagens snøskuterkjøring langs etablerte skuterløyper har på svalbardreinens adferd. Ved bruk av GPS-data fra simler i tidsrommet (2009-2016) ble svalbardreinens bruk av områder rundt hovedskutertraséene på Nordenskiöld Land kvantifisert, og om bruken varierer som respons på mengde snøskutere i terrenget og tidspunkt gjennom vinteren. I tillegg ble data fra Sysselmannens skutertellere i Adventdalen og på Longyearbreen benyttet for å kvantifisere variasjon i snøskuterferdselen gjennom sesongen. Basert på resultatene om reinens habitatbruk vil areal av influert vinterbeitehabitat bli kvantifisert. Svalbardreinen viste klar unnvikelse fra de nærmeste områdene rundt skuterløypene, noe som medfører et moderat tap av vinterbeiter, og viste lite dynamisk adferdsrespons på store endringer i skutertrafikk. Imidlertid økte reinens avstand til skuterløyper i påsken, hvor skutertrafikken er høyest. I delvis kontrast til tidligere studier av svalbardreinens adferd vil jeg hevde at reinen, på bakgrunn av unnvikelsesadferd fra motorisert ferdsel i en tid med høyt næringsstress, viste grunnleggende antipredatoradferd på tross av dens isolasjon i et predatorfritt miljø. Studien er den første til å knytte individbasert data for svalbardreinens habitatbruk opp mot snøskuterferdselen langs hovedskutertraséene på Svalbard. Resultatene fra dette studiet vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av svalbardrein og kaste lys over til nå ukjente effekter av den økende snøskuterbruken Svalbard. Studien synliggjør behovet for økt kunnskap om hvordan reinen vil respondere på økt menneskelig tilstedeværelse og endret klima på Svalbard i fremtiden.

Arctic is currently experiencing major changes regarding climate change and increased human activity. Nature-based polar tourism has been growing rapidly in recent years, and is the main source of human presence in the Arctic today. At the same time, reindeer population in every parts of its distribution area are currently struggling to adapting to these rapid changes occurring in their environment. On Svalbard, both the tourist industry and central government authorities intend Svalbard to become the leading destination in polar tourism through extended tourism seasons and higher employment in the industry. However, knowledge about how the Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus) is affected by snowmobile traffic today is limited. The main objective of this study was to investigate to what extent snowmobile traffic along established snowmobile trails affects the spatial distribution of Svalbard reindeer through changes in foraging behavior. Data from GPS collared female reindeers in the period (2009-2016) were used to quantify spatial and temporal patterns in the reindeers spatial distribution around the main snowmobile tracks on Nordenskiöld Land, and to find whether or not the distribution varied in response to the amount of snowmobiles in the terrain and time through the winter. In addition, data on amount of snowmobiles in the terrain (obtained through the Governor of Svalbard’s monitoring stations on Longyearbreen and in Adventdalen) were used to quantify variation in snowmobile traffic throughout the season. Based on the results, area of influenced winter habitat were quantified using geographic information systems. Svalbard reindeer showed clear avoidance of the immediate areas surrounding the tracks, resulting in a moderate loss of feeding pastures, and showed limited ability to change its spatial distribution as response to fluctuations in snowmobile traffic. However, the reindeers increased their distance to snowmobile tracks in Easter, where snowmobile traffic was at its highest. Partially in contrast to previous studies of Svalbard reindeer’s behavior, I argue that the reindeer show basic anti-predator behavior in spite of its isolation in a predator-free environment through avoidance of motorized traffic at a time of high nutritional stress. The study is the first to link individual-based data of Svalbard reindeer habitat use and snowmobile traffic along main tracks on Svalbard. The study highlights the need for additional knowledge on how the reindeer will respond to increased human presence and changed climate on Svalbard in the future, topics that should be highlighted in future studies of Svalbard reindeer behavior.