Immunrespons hos atlantisk laks (Salmo salar) ved infestasjon av lakselus (Lepeophtheirus salmonis): Endringer i genuttrykk og histologiske forandringer i hud

Sammendrag Lakselus blir ansett som den største utfordringen knyttet til oppdrett i dag. Disse utfordningene kommer i form av redusert fiskehelse, økte produksjonskostnader samt tiltak og lovverk som begrenser vekst for næringen ved for høye lusetall. I tillegg er lakselus en stor trussel for overlevelsen til villaksen og dermed et miljøproblem. Det er derfor et høyt fokus på forskning som ser nærmere på interaksjonen mellom laks og lakselus i håp om å finne nye og mer effektive tiltak mot problemet. Oppgaven er skrevet i forbindelse med et slikt prosjekt (Infest), som ser på denne interaksjonen ved ulike parametere. Forsøket ble utført ved å infisere nysmoltifisert laks med ulike doser lakselus (L. salmonis) og sammenligne genuttrykket i disse og i uinfisert kontrollfisk. Forsøksfisken som ble benyttet var liten førstegenerasjon villaks, som hadde en snittvekt på 47 gram ved sampling da lusen befant seg i Chalimus II. Oppgaven har et fokus på Chalimus II stadiet for å begrense omfanget. Endringen i genuttrykket i huden ble observert ved hjelp av qPCR, hvor 9 immungener med ulik relevans i forbindelse med immunresponsen ble studert. Plasmakortisol nivå ved sampling og dødelighet i løpet av forsøket ble også sett på. Det ble i tillegg tatt hudprøver av fisk fra et annet forsøk for å se på histologiske forandringer i forbindelse med infeksjon av lakselus ved å farge og studere disse hudsnittene. Snittene ble farget med både HES farging og en spesiell immunhistokjemisk teknikk for å påvise proteinet for immungenet TNF-α. Immungenene som ble sett nærmere på i denne oppgaven ble valgt på bakgrunn av deres relevans i immunsystemet i tillegg til tidligere forskning som ser på immunrespons hos laks i forbindelse med infeksjon av lakselus. Immungenene som ble valgt var IL-8, IL-1β, TNF-α, IL-4/13A, IgM, IgT, MMP9, Cath 2 og INOS. EF1α og RLP1 ble benyttet som referansegen. Alle prøvene stammer fra hud, og på fisk infisert med lus ble prøvene tatt like over sidelinjen, og et tilsvarende sted hos kontrollfisken. Det ble ikke tatt negative kontroller av infisert fisk pga. størrelsen. Uttrykket ble så beregnet ut ifra all fisk infisert med lus sammenlignet mot kontroll. Det ble bestemt en grense på over 2,0 Mean Fold Change for oppregulering, og under 0,5 for nedregulering samt P<0,05 for statistisk signifkans. 7 immungener var oppregulert (men P>0,05), hvor Cath2 var eneste av de oppregulerte genene som ga resultater av statistisk signifikans, Inos var signifikant nedregulert. Det var ingen korrelasjon for noen av immungenene for intensitet av infeksjonen og uttrykket av genet. Betydning av infeksjonsintensitet for dødelighet og stress på fisken ble diskutert. For histologi var ingen av snittene positive for tilstedeværelsen av proteinet for TNF-α, og for de HES fargede snittene var det ikke mulig å observere tydelige forandringer i vevet som følge av infeksjon med lakselus.

Masteroppgave i fiskehelse

FISK399

MAMN-FISK