Brukerundersøkelse i Fulufjellet nasjonalpark sommeren 2016

Wold L.C. og Selvaag S.K. (2017). Brukerundersøkelse i Fulufjellet nasjonalpark sommeren 2016 – NINA Rapport 1333. 69 s. Fulufjellet nasjonalpark grenser inn mot svenske Fulufjällets nationalpark og til sammen utgjør områdene på norsk og svensk side et sammenhengende, vernet fjell- og fjellskogsområde. Det er et uttalt mål at hele området skal få en omforent besøksforvalting på tvers av landegrensene. Som et ledd i dette arbeidet, og i forbindelse med miljødirektoratets merkevare- og besøksstrategi for de norske nasjonalparkene, ble det sommeren 2016 gjennomført en brukerundersøkelse i norske Fulufjellet nasjonalpark. Gjennom kortfattede selvregistreringskort utplassert ved innfallsporter/stier, ni ferdselstellere på utvalgte stier og en oppfølgende web-basert spørreundersøkelse, ble bruken i området kartlagt. Det ble samlet inn svar fra 358 brukere i selvregistreringsundersøkelsen og fra 67 brukere i web-undersøkelsen. Antallet respondenter i etterundersøkelsen var noe lavt, men representativiteten i forhold til selvregistreringsundersøkelsen var god. De besøkende er i hovedsak nordmenn (75 %), og blant utlendingene utgjorde svensker den helt klart største andelen. Mange av de besøkende eier/har tilgang til hytte i områdene rundt parken, det er relativt få førstegangsbesøkende og de aller fleste er på dagstur i nasjonalparken. Bruken er relativt tradisjonell. Både interessen for, og den faktiske bruken av området, er i stor grad knyttet til tur- og høstingsfriluftsliv. Natur- og villmarksopplevelse, og kontemplative verdier som å føle frihet og fred og ro er viktig motiv for brukerne i området. Kartleggingen av purismegrad (indikasjon på preferanse for ulike typer fysisk tilrettelegging og toleranse for å møte andre brukere, i et tenkt idealområde) er en viktig indikator som er kartlagt i en rekke andre norske nasjonalparker og naturområder. Over 70 % av de besøkende setter pris på høy grad av tilrettelegging (lavpurister) og bare 8 % foretrekker lite tilrettelegging (høypurister). Utlendingene er mindre positive til tilrettelegging enn nordmenn, noe som også gjenspeiles i andre undersøkelser. De besøkende oppga at de generelt var fornøyd med tilretteleggingen for friluftsliv, og de opplevde i liten grad forstyrrelser eller negative hendelser. De fleste er enten usikre eller mener at situasjonen er uendret fra tidligere når det gjelder forhold som støy og forsøpling, mens noen flere mener at slitasje og spesielt antall besøkende har økt. Når det gjelder informasjon er det spesielt kart, turforslag og beskrivelse av spesielle attraksjoner som er etterspurt. Brukerne foretrekker at informasjonen enten er tilgjengelig via internett når de er hjemme eller ved innfallsportene, eksempelvis via informasjonstavler eller i brosjyrer i selvbetjeningsautomater. Ferdselstellingene indikerer at høysesongen varer fra midt i juli til midt i august. Utover høsten avtar trafikken, men helgene har relativt høyt antall besøkende også utover høsten. Trafikken er aller høyest i høstferie-ukene. Dette sesongmønsteret er spesielt tydelig ved de tre mest brukte innfallsportene i sør, for de øvrige seks tellepunktene er bruken så lav at det ikke fremtrer noe spesielt mønster. Både antall innsamlede selvregistreringskort og data fra ferdselstellerne indikerer at bruken i Fulufjellet er relativt beskjeden. Den romlige variasjonen i området er relativt stor. Storbekkåsen og Brynvegen står for ca. 80 % av den registrerte ferdselen i området. Andelen førstegangsbesøkende, utlendinger, lavpurister og barnefamilier er også størst ved Storbekk-åsen. De øvrige innfallsportene samlet har større andeler av nordmenn, høypurister og flergangsbesøkende. Bruken og brukernes preferanser er for en stor del forenlig med forvaltningsmål og tiltak skissert i forvaltningsplanen for området. Kunnskapen som nå er innhentet gir gode bakgrunnsdata tidlig i fasen med å etablere en besøksstrategi og kan være et viktig referansegrunnlag i framtiden.

Wold L.C. and Selvaag S.K. (2017) Visitor survey in Fulufjellet National Park in summer 2016 – NINA Report 1333 69 pp. Fulufjellet National Park borders to the Swedish Fulufjället National Park, and together the areas in both countries constitutes a continuous, protected mountain and mountain forest area. It is a stated goal that the whole area, across borders, shall have a unified visitor strategy/management. As a part of this work, and in connection with the Norwegian Environment Agency’s newly established branding and visitor strategy for all Norwegian National Parks, a visitor survey was conducted in the Norwegian parts of Fulufjellet in summer 2016. A brief questionnaire deployed in eight self-registration boxes at entrance points, people counters along nine different hiking trails and an extensive, web-based questionnaire were used to map the use in the area. In total, 358 respondents answered the self-registration questionnaire and 67 the web-based questionnaire. The number of respondents in the web-based survey was low; however, the representativeness in regards to comparative variables in the self-registration sample was good. The visitors were mainly Norwegians (75 %), and the foreign visitors were largely Swedes. A high proportion of the visitors own/have access to a second home nearby the protection area, only a few visited the area for the first time and almost all (95 %) were on a day trip. Both the interest in, and the actual use of the area, wasmainly related to traditional outdoor recreation activities, which means either hiking or gathering/hunting/fishing. Having a nature and wilderness experience, together with contemplative values, such as tranquility, peace and the feeling of freedom were the most important motives for visiting the area. The mapping of purism (an indication of preferences for different kinds of physical facilitation and tolerance for meeting other outdoor recreationists, in an imagined ideal area) is an important indicator, which has been used to describe visitors in many other Norwegian national parks and nature areas. More than 70 % of the visitors to Fulufjellet appreciated a high degree of facilitation (low-purists); only 8 % preferred minimal degree of facilitation. Foreign visitors were less positive than Norwegians to facilitation, a finding also described in other areas. Visitors were mainly satisfied with the facilitation for outdoor recreation in Fulufjellet, and few had had some sort of negative experience. Most visitors were either unsure or claimed the situation to be unchanged from previous visits when it came to noise and garbage, but a somewhat larger proportion believed that erosion and crowding had increased. Maps, hiking suggestions and descriptions of special attractions/sights are information topics requested by the visitors. Visitors prefer obtaining such information either when being home, or at the entrance points. Information boards, brochures in self-service machines (at entrance points) and internet are preferred channels for information. The visitor counting data indicates that the peak season last from mid-July to mid-August. Throughout fall, the traffic decreased, with the exceptions of weekends. During the two weeks of fall vacation, the visitor numbers again increased and were actually at its highest. This seasonal pattern was most clearly noticed at the three counting sites in the most visited areas in the southern parts of the park. Both the number of self-registration cards and counting data indicates that the visitation to Fulufjellet is quite modest. The spatial use of the area seems to be quite varied. Storbekkåsen and Brynvegen (in the southern parts) had more than 80 % of the registered traffic in the area. The portion of first-time visitors, foreigners, low-purists and groups with children were highest at Storbekkåsen. The use in the area and the visitors preferences seem highly compatible with the management goals and prioritized efforts described in the area’s management plan. The knowledge gathered through the visitor survey provide a solid knowledge base to be used in establishing a visitor strategy for the area. In addition, these results could function as a reference base in the future.