Sårbarhetsvurdering av ferdselslokaliteter på Dovrefjell. Moskusstien og Stroplsjødalen

Gundersen, V. & Rød-Eriksen, L. 2022. Sårbarhetsvurdering av ferdselslokaliteter på Dovrefjell: Moskusstien og Stroplsjødalen. NINA Rapport 2061. Norsk institutt for naturforskning Villreinbestanden i Snøhetta må krysse aksen Kongsvold/Grønnbakken – Reinheim for å komme til de gode vinterbeitene på Østsiden av Snøhettamassivet. Det er i rapporten beskrevet det fremre trekket som går via Nystugguhø og over mot Kolla og helst på østsiden av Kolla. Dette trekket medfører at reinflokkene kommer langt øst på det videre trekket sørover. Dette trekket er sterkest truet av ferdsel inn fra innfallsportene Kongsvold og Grønnbakken. Det indre trekket er mest i bruk i dag, og krysser over Stroplsjødalen på nordsiden av Kolldalen og følger høydekotene mot Snøheimvegen og videre sørover mot Einøvlingen og Grøndalen. Vi har delt vurderingen inn i tre soner: Sone 1 – Moskusstien i randsonen, Sone 2 – fremre deler av Stroplsjødalen og Sone 3 – indre deler av Stroplsjødalen. Rapporten viser at det er forholdsvis forutsigbar ferdsel i Stroplsjødalen sommerstid, de fleste følger merka stier. Stroplsjødalen får tilførsel av folk fra 4 hovedinnfallsporter: Grønnbakken, Kongsvold Fjellstue, Kongsvold Stasjon og fra Snøheim via Reinheim. Vi viser at ferdsel fra Grønnbakken har økt jevnt og mye siden målingene startet i 2009. Kongsvold stasjon har vist stabilitet til og med 2016, men så har tallene fordoblet seg til 2021. Kongsvold Fjellstue har hatt ganske så stabile tall siden 2006, med en tendens til en liten økning siste årene. Fra Snøheim mot Reinheim er det ganske stabile tall, og det er en litt nedadgående tendens siste år. Moskusstien som ble etablert i 2016-2017 har vært en suksess målt etter de kriteriene den ble etablert for. Den er kanaliserende og har greid å ta imot alle de nye besøkende til området. Det er gjennomført en mastergrad som går grundig gjennom alle data knyttet til bruken og brukerne av stien, basert på intervjuer, spørreundersøkelser, observasjoner og tellere. Det er viktig at merkinga er tydelig og at man fortsetter å tenke hvordan man kan utvikle stien. Ferdselen ved det fremre trekket viser nedgang på stiene på nordsiden, mens ferdselen har økt på sørsiden av Stropla. Ferdselsøkningen på sørsiden skyldes i første rekke folk som er på utkikk etter moskus, på egen hånd eller organisert. Ferdselen er betydelig fra Grønnbakken og helt inn til foten av Kolla og til Kolldalen, og delvis opp i terrenget på nordsiden av Kolla. Dette er en uheldig utvikling når det gjelder å bevare det fremre villreintrekket, og rapporten anbefaler at man setter i verk tiltak for å hindre en slik utvikling. Ferdselen videre vestover innafor Kolldalen på sørsiden har svært begrenset omfang, går i sårbart område for dyreliv og også i bløtt terreng med vegetasjon-slitasje, og stien har liten betydning for turistferdselen. Tellerne viser at ferdselen ved Vesl-Nystugguhøa og ikke minst lenger inn ved Bandranden er redusert. Tellingene ved Bandranden viser en halvering av ferdselen siden målingene startet i 2009, fra ca. 4000 til 2000 passeringer. Antall overnattinger ved Reinheim øker heller ikke. Reinheim er målet for turen for de aller fleste som går hele Stroplsjødalen, og en fjerning av Reinheim vil med stor sannsynlighet redusere ferdselen ytterligere. Men så lenge tiltakene med å redusere og holde ferdselen på et lavt nivå og på et akseptabelt nivå målt mot villreinens trekk, er behovet for å begrense bruken av Reinheim mindre i denne omgang. Det er også slik at flerdagsturer er i nedgang i befolkningen; folk ønsker seg heller korte spaserturer eller dagsturer. Vinterstid er ferdselen mer begrenset, og målinger langs stikka løype indikerer noen hundre personer som går langtur til Reinheim vinterstid. Løypa går gjennom viktige vinterhabitater for villreinen. Av disse to grunner er det derfor få grunner til å stikke løypa fra Kongsvold til Reinheim, og vi foreslår å stoppe denne løypemerkingen. Det samme gjelder strekningen mellom Reinheim og Åmotsdalshytta. Vi foreslår: 1. Legge ned alle T-merka stier fra Grønnbakken, inkludert hele trasèen på sørsiden av elva Stropla, og strekning fra brua over Stropla langs elva til stikryss hovedsti på nordsida av Stropla. Vi mener vardene på stien på sørsiden av Stropla kan beholdes inn til Kolldalen, slik at lokalkjente kan bruke stien. Strekningen fra Kolldalen og til Reinheim er lite brukt og har også mange sårbare elementer av dyreliv og vegetasjonsslitasje; denne foreslås fjernet. 2. Iverksette tiltak for å redusere bruken av hovedstien på sørsiden av Stropla fra stikryss ned til brua og videre innover. Aktuelle tiltak her kan være å legge om stien ned til brua slik de besøkende mer opplagt følger Moskusstien. Samtidig bør det etableres diskrè hindringer eller restaurere stien på sørsiden av Stropla, da denne stien er meget tydelig de første kilometerne videre vestover fra brua. Målet her må være at så få besøkende som mulig går videre innover langs sørsiden av Stropla, og at «alle besøkende» går brua over Stropla og følger Moskusstien videre nordover. 3. Det er økende ferdsel i området mellom Grønnbakken og Kolla, og mange går på umerka stier som tar av rett etter jernbaneundergangen. Dette er en ferdsel som har utviklet seg mye siste årene, og man bør se på tiltak for å unngå at folk bruker disse områdene. Det kan være bedre merking, skilt som oppfordrer til å følge Moskusstien, eller å etablere fysiske hindringer (f. eks. gjerde). Et annet viktig tiltak er kontakt, dialog og informasjon til de som driver med moskusguiding i området. 4. Alle som skal til Reinheim fra E6/jernbane starter turen på Kongsvold Fjellstue eller Kongsvold stasjon. Det er viktig å etablere tydelig merking av Moskusstien for at flest mulig velger denne og at færrest mulig går videre innover mot Vesl-Nystugguhøa og Stroplsjødalen. Ferdselen inn til Reinheim blir da enda mer forutsigbar og enklere å følge opp med overvåking i fremtiden. 5. Vi vurderte å foreslå en rundtur om Høgsnyta og Nystuggudalen, først og fremst for å øke sannsynligheten for at besøkende får se moskus. Artsobservasjonene viser stor tetthet av moskus i dette området. Etablering av en rundtur inn i Nystuggudalen vil kunne være et godt tiltak for å øke attraktiviteten for Moskusstien. Vi konkluderer likevel med at det beste er å be-holde dagens situasjon der de besøkende går frem og tilbake til toppen av Høgsnyta. Men dette kan være et aktuelt tiltak i fremtiden siden det gir liten påvirkning av villreinen. 6. Vi har vist at ferdselen har hatt stor nedgang i det indre trekket i Stroplsjødalen og videre inn mot Reinheim. Dette gjør at nedlegging av Reinheim er mindre aktuelt nå, og vi vurderer dette til å være mindre aktuelt så lenge man klarer å holde ferdselen på et tilsvarende lavt nivå. 7. Vi mener at Moskusstien fortsatt kan utvikles noe med enkel tilrettelegging. Eksempler på dette kan være etableringer av naturlige «hvilesteiner» (flytte noen til stien på gode steder å ta en pust i bakken og gjerne med oversikt over terrenget) og kanskje også å merke noen ut-valgte gode utsiktspunkt.