Sårbarhetsvurdering langs utvalgte stisegmenter i Bondhusdalen. Bondhusdalen - Fynderdalsvannet - Nedstadsætra

Tingstad, L., Zouhar, Y., Wold, L.C. & Rød-Eriksen, L. 2023. Sårbarhetsvurdering langs utvalgte segmenter i Bondhusdalen. NINA Rapport 2358. Norsk institutt for naturforskning. Kvinnherad kommune jobber med en ny besøksstrategi for Bondhusdalen, og i den forbindelse ønsker forvaltningen å gjennomføre sårbarhetsvurdering langs utvalgte stitraséer. Området som vurderes ligger innenfor grensene til både Bondhusdalen landskapsvernområde og Folgefonna nasjonalpark. Vurderingen baseres på sammenstilling av eksisterende kunnskap og en feltbefaring i området med fokus på kartlegging av sensitive enheter for vegetasjon og dyreliv, og observasjon av ferdselsmønster og slitasje som følge av ferdsel. Rapporten tar utgangspunkt i modellen for sårbarhetsvurdering slik den er beskrevet i «Håndbok for sårbarhetsvurdering av ferdselslokaliteter i verneområder, for vegetasjon og dyreliv». Antall besøkende til Bondhusdalen har mer enn tredoblet seg siden 2018, og ferdselstellinger viser at rundt 50 000 besøkende gikk inn til Bondhusvatnet i 2022 og rundt 20 000 gikk inn til Bondhusbreen. Både ferdselsdata fra Strava og automatiske tellere viser derimot at det er noe mindre ferdsel inn mot Fynderdalen. Av sensitive vegetasjonsenheter fra Håndboka registrerte vi totalt 5 forskjellige enheter fordelt på 17 punkter langs traséene. Mange av de sensitive enhetene registrert på feltbefaringen var knyttet til myr, fuktsig eller blauthøl hvor mye tråkk og slitasje er ødeleggende for vegetasjon og sti, og ellers kan sandbanken ved Bondhusvatnet og breforlandet nevnes blant de mer sårbare enhetene. Bondhusvatnet – Bondhusbreen Bondhusbreen, er en av de største attraksjonene i området, og derav mye ferdsel. Spesielt ser vi at stien fra enden av vannet er bredere og slitt ned i terrenget slik at trerøtter blir eksponert og vegetasjonsdekket slitt av flere steder, og uten avbøtende tiltak vil man få stor erosjonsfare i de bratteste områdene, og på strekningen nærmest vannet. Våte partier blir vanskelig fremkommelige, og som en konsekvens dannes parallelle stier. Dermed foregår ferdselen i en bred sone, fremfor et konsentrert stitråkk, og avtrykket på vegetasjonen blir større. Som et konkret tiltak foreslås det her å klopplegge stiene hvor det er vått, legge steintrapper på bratte partier som er utsatt for slitasje og erosjon, og for noen strekninger velge en alternativ stitrasé utenom de mest sensitive enhetene. Bondhusvatnet – Hovden – Fynderdalsvatnet Stien fra Bondhusvatnet til Fynderdalsvatnet er umerket og det vises både av ferdselstellinger og data fra Strava at det er mindre ferdsel på denne stien. Dette stisegmentet har flere sensitive enheter, og regnes dermed som mer sårbar enn traséen mot Bondhusbreen, til tross for at et større areal vurderes som sensitivt der. Det er flere områder på stien mot Fynderdalen hvor det er bratte skråninger med ustabilt substrat som fører til dyp slitasje på stien. For at stien skal kunne tåle stor ferdsel foreslås det her blant annet å bygge steintrapper i de bratteste partiene, selv om dette er et relativt omfattende tiltak. Det er viktig for dette området å påpeke at med den ferdselspåvirkningen man har, vil det bli synlige slitasjeskader på vegetasjon også i mer robuste naturtyper. Konkrete avbøtende tiltak knytter seg derfor i stor grad til kanalisering av ferdsel, og økt tilrettelegging på valgte traséer. Kanalisering krever merking og skilting av stien(e), og bedre informasjon om viktige hensyn man ønsker at de besøkende skal ta. Det er også nødvendig med opprydding av stiene, slik at det ikke dannes nye tråkk og parallelle stier ved forhindringer. Siden besøkstallene til Bondhusdalen og Bondhusbreen forventes å øke også de kommende årene, er det viktig å tilrettelegge for et høyt besøkstrykk.