Endringer i elvehabitat som følge av effektkjøring: Tetthet og vekst hos ørret (Salmo trutta) i Vallaråi påvirket av endret temperaturgradient

Vannkraft har blitt den viktigste kilden til norsk kraftproduksjon. Dette på grunn av at vi har svært mange vassdrag det er mulig å benytte til dette formålet. På grunn av økt etterspørsel av ren energi, benytter flere regulanter som driver magasinkraftverk seg av effektkjøring. Konsekvensene av denne metoden vil være varierende etter hvor kraftverket er plassert. Særlig dersom vannet som har gått gjennom kraftverket må gjennom en elv før det kommer til eksempelvis en innsjø. Denne metoden fører til periodevis store svingninger i vannstand nedstrøms kraftverket. I Vallaråi, Seljord, har det foregått undersøkelser for å finne ut hvordan den fiskebiologiske tilstanden har utviklet seg siden 2008. Disse undersøkelsene er gjort ved blant annet elektrofiske. I perioden 2008-2010 ble 7 stasjoner avfisket. Disse stasjonene ble valgt med tanke på morfologi og plassering langs elvebredden. I 2012 ble det satt i gang restaureringstiltak i den øvre delen av elva, med mål om å forbedre fiskehabitat for områder som er negativt påvirket av effektkjøringen. Disse tiltakene var elvebreddskiler, steinsetting og fjerning av grusøyr/senkning av elvebunn. For å overvåke de langsiktige resultatene av tiltakene ble det opprettet to nye stasjoner. En annen stasjon ble fjernet grunnet ødeleggelse. Overvåkningen etter tiltak har foregått i perioden 2014-2017 samt feltsesongen 2021. Restaureringstiltak er et noe stadig flere benytter seg av for å bedre habitat i vassdrag som er påvirket av negative konsekvenser i forbindelse med vannkraftproduksjon. Det er likevel gjort lite forskning på området, slik at langsiktige undersøkelser som det er snakk om i denne oppgaven, er relativt sjeldne. I 2020 ble det også startet fiskebiologiske undersøkelser i Kivleåi, som også ble fortsatt i 2021. Dette er sideelva til Vallaråi, og det vil være nyttig å sammenligne resultatene fra de to elvene. Kivleåi er ikke påvirket av menneskelige forstyrrelser i nevneverdig grad, og fungerer derfor godt som et kontrollområde. Når en ser på temperaturer og tettheter av ørret, var det høsten 2021 en total gjennomsnittlig temperatur i Vallaråi på 8,6 °C. I Kivleåi var total gjennomsnittlig temperatur på 12,3 °C. Tettheten av ørret var dette året ganske mye høyere i Kivleåi (77 individer/100 m2 (±SD 20,9) enn i Vallaråi (55 individer/100 m2 (±SD 42,2). Denne trenden ser vi også gjennom alle periodene med bestandsundersøkelser. Her er tettheten av ørret i Kivleåi også høyere (53 individer/100 m2 (±SD 34,1) enn i Vallaråi (31 individer/100 m2 (±SD 27,6). Temperaturene var også gjennomsnittlig høyere i Kivleåi (8,6 °C) enn i Vallaråi (9,4 °C) gjennom alle periodene med undersøkelser. Det er sannsynlig at det er temperaturmessige forskjeller som påvirker tettheten i de to elvene. Den dominerende arten både i Kivleåi og i Vallaråi er ørret. Etter restaureringstiltakene har denne arten hatt god vekst i sistnevnte elv. Stasjon 5 er den stasjonen som dekker området med kilene best. Her var tettheten av 0+ på 12 individer/100 m2 (±SD 8,6) før tiltak. Etter restaureringen er tettheten på den samme stasjonen, og samme gruppe økt til 30 individer/100 m2 (±SD 31,4). Når det gjelder eldre fisk har det også her vært en økning i tetthet fra 10 individer/100 m2 (±SD 2,5) til 30 individer/100 m2 (±SD 16,6). Dette viser en stor oppgang i tetthet for begge størrelseskategorier der begge er mer enn doblet. Stasjon 4 er den stasjonen som i størst grad ligger i tilknytning til det steinsatte området. For 0+ har tettheten økt fra 3 individer/100 m2 (±SD 3,2), til en tetthet på 29 individer/100 m2 (±SD 53,7) etter restaureringstiltak. Når det gjelder tetthet hos eldre individer var det også en økning. Denne økningen var fra 27 individer/100 m2 (±SD 22,4) før restaurering, til 64 individer/100 m2 (±SD 17,2) etter restaureringstiltak. Dette viser at steinsettingen sannsynligvis her en positiv effekt på ørretbestanden på dette området. Stasjon 6 befinner seg nedstrøms det nedsenkede elvebunnsområdet. Tetthet av 0+ på stasjonen i tiden etter restaureringstiltakene har hatt en kraftig økning til 62 individer/100 m2 (±SD 63,4), fra en tetthet på 18 individer/100 m2 (±SD 1,0) før tiltak. Tettheten av eldre fisk på stasjonen viser også en positiv effekt etter restaureringen. Den har økt fra 13 individer/100 m2 (±SD 2,5), til 26 individer/100 m2 (±SD 12,1). Ut fra nåværende resultater, ser det ut til at de kalde sommertemperaturene hindrer vekst hos fisk i Vallaråi. Situasjonen er ikke kritisk for bestanden, men en bør se videre på mulige tiltak for å jevne ut temperaturfluktuasjonene. Når det kommer til restaureringstiltakene, ser det ut til at disse derimot har en positiv effekt for fisken. Kilene er gode oppvekstområder både for små og større fisk. For å unngå at resultatene fra undersøkelsene blir påvirket av naturlige bakgrunnsvariasjoner, er det å foretrekke lengre tidsserier. Det er derfor foretrukket at undersøkelsene også fortsetter frem i tid. Dette gjelder også i Kivleåi, der undersøkelsene helst bør foregå i minst en treårsperiode for å få best mulig sammenligningsgrunnlag.