Biologiske resipientundersøkelser i Trongdøla, Verdal kommune. Bunndyrundersøkelser og ungfisktellinger i 2024

Bergan, M. A. 2025. Biologiske resipientundersøkelser i Trongdøla, Verdal kommune. Bunndyrundersøkelser og ungfisktellinger i 2024. NINA Rapport 2558. Norsk institutt for naturforskning. Det er gjennomført biologiske resipientundersøkelser i Trongdølavassdraget høsten 2024 for å overvåke biologiske mangfold av bunndyr og klassifisere økologisk tilstand ved bruk av bunndyr som kvalitetselement. Ungfisktellinger av elvas ørretbestand er gjennomført som støtte for vannmiljøvurderingene. Undersøkelsen i 2024 er knyttet til utvinning av kalk i Trongdølas nedbørfelt og risiko for avrenning (partikkelforurensning/nedslamming/vannkjemisk påvirkning) fra denne virksomheten. Den biologiske overvåkingen er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser gjennomført i årene 2011, 2017 og 2021. Resultatene fra 2024 gir ingen indikasjoner på negativ påvirkning på bunndyrsamfunn eller ørretbestand i Trongdøla knyttet til kalkbruddet og avrenning herfra, hverken vannkjemisk eller mekanisk (partikkelbelastning og nedslammingseffekter). Ørretbestanden i Trongdøla Trongdøla har en relativt fåtallig og småvokst ferskvannstasjonær ørretbestand innenfor det som forventes å være normalt for denne typen mellomstore innlandsvassdrag. I 2024 er det spesielt sterke årsklasser av antatt ett- og toåringer fra gyting i 2021/22, mens årsyngel (fra gyting i 2023) er svært fåtallig. Variasjoner i årsklasser og tettheter av ørret kan knyttes til både naturlige og unaturlige faktorer/årsaker. Av menneskeskapte faktorer er eldre (og nyere) landbruksinngrep, tidligere tømmerfløting og flomsikringstiltak (grøftinger, kanaliseringer og utrettinger) begrensende faktorer for størrelsen på dagens ørretbestand. Slike inngrep synes å ha redusert elvas produksjonevne for ørret, spesielt i midtre og nedre del av elva. Av naturlige årsaker er klima (ekstremvær i begge ender av skalaen) trolig en viktig faktor for variasjoner i ørretbestanden i Trongdøla. Dagens klimaregime med mer ekstremvær forsterker de negative effektene av menneskeskapte inngrep/endringer i elva. Bunndyrsamfunn i Trongdøla Bunndyrundersøkelsene viser at Trongdøla har et normalt produktivt, mangfoldig bunndyrsamfunn både ovenfor og nedenfor utslippspunktet fra kalkbruddet. Økologisk tilstand klassifiseres til «Naturtilstand» ved alle stasjoner. Små variasjoner i bunndyrsamfunnet mellom stasjoner skyldes andre faktorer, blant annet variasjoner i habitatforhold i elva. Resultatene viser at Trongdølas resipientkapasitet (selvrensningsevne) har vært stor nok til å håndtere dagens vannøkologiske belastning fra kalkbruddet gjennom året 2024. Noe økt lokal fysisk/mekanisk påvirkning (nedslamming av kalksilt/finpartikluært materiale) i Trongdøla fra kalkbruddet observeres i en blandsone av elva i 2024 som tidligere år. Dette avtar raskt nedover elva, og er innenfor det en bør anse som akseptable nivåer for virksomheten og for vassdraget. De biologiske resultatene støtter denne vurderingen. En tilførselsbekk er utslippspunktet fra kalkbruddet til Trongdøla, og fører med seg kalkslam og partikler gjennom perioder av året. Bunndyrdata fra tilførselbekken viser at denne har en relativt stor belastning fra kalkbruddet. Bekken har imidlertid en bunndyrfauna med noe innslag av rentvannskrevende bunndyr av døgn-, stein og vårfluer. Dette indikerer at belastningen er fysisk/mekanisk påvirkning som følge av nedslamming av kalkpartikler og finstoff, og ikke vannkjemisk relatert. En kvalitativ feltvurdering av mengde kalkslam i bekken i 2024 tilsier at dette kan ha økt siden forrige undersøkelse i 2021. Samtidig som det foregår vannkjemisk prøvetaking og overvåking i Trongdøla, er det viktig at den biologiske overvåkingen videreføres tilsvarende dagens praksis (hvert tredje år). Dette må gjøres for å følge med utviklingen i vassdragets vannøkologi knyttet til en eventuell endring i avrenningen fra virksomheten. Gode overvåkingsdata gjør at man i større grad kan avdekke begynnende biologiske responser ved eventuell økning i belastningsomfang, uhellsepisoder eller lignende hendelser som kan gi risiko for redusert miljøtilstand i vannforekomsten. Denne typen overvåkingsdata gjør at man har bedre forutsetning for å avdekke om grenser for selverensningsevne og resipientkapasitet (evne til å håndtere dagens belastning) for Trongdøla er i ferd med å overskrides før dette skjer. Avslutningsvis er det viktig å påpeke at Trongdøla har menneskeskapte, hydromorfologiske utfordringer med negativ betydning for (spesielt) ørretbestanden i elva i dag. Dette er knyttet til både tidligere og nye inngrep og endringer i elva, som utrettinger, kanalisering og fjerning av naturlige vassdragselementer (f.eks. elvestein i ulike størrelser, spesielt storstein, opprinnelige elvemeandreringer, kulper og stryk). Et klimaregime med stadig hyppigere innslag av ekstremvær forsterker i dag de negative vannøkologiske effektene av slike inngrep. Resultater fra restaureringsprosjekter i vassdrag med lignende problemer i regionen viser imidlertid at det er enkelt å gjennomføre tiltak som avbøter tidligere og nye hydromorfologiske inngrep, og disse tiltakene motvirker samtidig negative klimaeffekter. Ved å tilbakeføre naturlig storstein og mindre elvestein/gytegrus på et stort nok nivå i dagens elveløp (som har fått fjernet de naturlige vassdragskvalitetene), kan Trongdølas ørretbestand styrkes til et vesentlig høyere nivå enn i dag.

Verdalskalk AS