Undersøkelser av fisk og bunndyr i Follobekken/Kvamsbekken/Jamtåsbekken til Orkla, Orkland kommune. Tilstands- og årsaksvurderinger etter undersøkelser i 2024

Solem, Ø. & Bergan, MA. 2025. Undersøkelser av fisk og bunndyr i Follobekken/Kvamsbekken/Jamtåsbekken til Orkla, Orkland kommune. Årsaksvurderinger og tilstandsvurderinger etter undersøkelser i 2024. NINA Rapport 2554. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten presenterer resultater fra bunndyr- og ungfiskundersøkelser i Follobekken/Kvamsbekken/Jamtåsbekken høsten 2024. Rapporten gir en oversikt over status på ungfiskbestandene av laks/ørret og bunndyrsamfunn i anadrom del av vassdraget, og peker på årsaker som forklarer resultatene. Bunndyrundersøkelsene i 2024 ble gjennomført på tre stasjoner langs en gradient i anadrom strekning av vassdraget. Resultatene viser «Svært god» økologisk tilstand i øvre del av vassdraget, mens midtre og nedre oppnår «God» økologisk tilstand. Bunndyrsamfunnet avspeiler noe næringssaltanrikning, organisk belastning og nedslamming nedover vassdragsgradienten. De undersøkte stasjonene har likevel et høyt biologisk mangfold av døgn-, sten- og vårfluer, der andelen rentvannskrevende arter/ bunndyrformer er tilfredsstillende. Dette viser at vannkvalitet ikke er begrensende for mangfoldet av bunndyr eller bunndyrproduksjon. Bunndyrproduksjonen er god, og gir et godt næringstilbud for laksefisk. Ungfiskundersøkelsene ble gjennomført ved strandnært elektrisk fiske (elfiske) på seks stasjoner i vassdraget. De seks stasjonene som ble undersøkt i 2024 hadde et samlet areal på 411 m2 og det ble til sammen fanget 115 laks og 69 ørret. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og parr av ørret var henholdsvis 10,2 og 23,9 individer per 100 m2, mens gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og parr av laks var henholdsvis 13,7 og 55,2 individer per 100 m2. På bakgrunn av resultatene i 2024 oppnår to øvre stasjoner i Follobekken/Kvamsbekken/Jamtåsbekken «God» eller «Meget god» økologisk tilstand vurdert etter forventningsverdier til samlet ungfisktetthet. Øvrige stasjoner oppnår «Dårlig» økologisk tilstand, der to av disse ligger helt på grensen til «Svært dårlig» økologisk tilstand. Sammenlignet med data fra 2017, så har den nedre stasjonen (ved Olderøya) gått fra «Svært god» til «Dårlig» økologisk tilstand, mens en øvre stasjon (ved Sundlivegen) har gått fra «Moderat» i 2017 til «Svært god» i 2024. De to siste stasjonene er uforandret fra 2017, med henholdsvis «Dårlig» (ved E39) og «Svært god» økologisk tilstand (øverst ved kraftverket) i 2024. Resultatene fra ungfiskundersøkelser i 2024 viser at vassdraget har noe produksjon av sjøørret og laks, men at det i dag kun er små, avgrensede deler av vassdraget som fortsatt har egnede gyte- og oppvekstområder for årsyngel, samt at kvaliteten på oppvekstområdene for eldre ungfisk er dårlige. Bestandene av sjøørret og laks vurderes derfor som fåtallige og lite livskraftige i vassdraget per i dag. Årsaken til dette er menneskeskapte. Hovedårsaken til lav fiskeproduksjon må knyttes til at samlet belastning er for stor, med et stort omfang av fysisk/tekniske inngrep og endringer i og nært vassdraget. Dette forsterkes ytterligere av nedbørfeltavrenning (partikkelforurensning/nedslamming) til vassdraget. Samlet sett gir dette en svært stor redusert produksjonsevne for sjøørret og laks. Mer enn halvparten av dagens anadrome strekning har tapt opprinnelige, naturlige vassdragskvaliteter som følge av inngrep og endringer. Her er tidligere elvesvinger fjernet og rettet ut, bekkeløp er omlagt, kulper er borte, og monotone, avsmalnende og grunne strykstrekninger uten naturlig elvestein dominerer vassdragsbildet. Opprinnelig vassdragsbredde er betydelig avsmalnet over lange strekninger, og bekken går som en hurtigrennede kanal, med dårlige skjulmuligheter for fisk, lite gytemuligheter og generelt svært dårlig produksjonsevne for laksefisk, både sjøørret og laks. Utviklingen i perioden 2017-2024 er negativ, og knyttes til effekter av ulike aktiviteter og hendelser i vassdraget, uten avbøtende tiltak i etterkant. Undersøkelsene i 2017 og 2024 viser at vassdraget har stort behov for restaurering og tiltak som kan reetablere en god nok produksjon av laksefisk, og i tillegg forsterke bunndyrsamfunnets biologiske mangfold ytterligere. Det anbefales derfor å utarbeide en helhetlig restaurerings- og tiltaksplan for dette. Planen bør synliggjøre aktuelle områder/strekninger for restaurering (på prospektnivå), type tiltak (elvestein stor/liten, gytegrus, røtter/dødt trevirke, reetablering av kulper, kantvegetasjon, osv.) og omfang (mengder/antall/m³). I tillegg bør planen vurdere muligheten for om det er vassdragspartier med tapt areal som kan hentes igjen og tilbakeføres som naturlig vassdrag, f.eks. areal mot utmark eller annet uvirksomt areal, uten at det går ut over dyrkamark, bebyggelse, vei eller andre samfunnsviktige interesser. En storskala restaurering av Follobekken/Kvamsbekken/Jamtåsbekken vil ha svært gode forutsetninger for å gi positive effekter på produksjonen av laksefisk og biologisk mangfold av andre vanntilknyttede dyr. Dette skyldes blant annet at vannkvaliteten ikke synes begrensede for måloppnåelse etter restaurering. Det er stort potensiale for økning i produksjon av sjøørret og laks etter en restaurering. Effekten på bunndyrsamfunnet vil også være svært positiv. Dette vil gi økt bunndyrproduksjon, med et potensiale for enda høyere bunndyrmangfold enn i dag. For å lykkes med restaurering av Follobekken/Kvamsbekken/Jamtåsbekken, må skalering av tiltakene og framgangsmåten (metoder) være på nivå/omfang med det som er gjennomført i Leirelva i Trondheim. Planen bør i denne sammenhengen også inneholde detaljerte forslag til lokaliteter for tiltak mot oversvømmelse og isgang. For å få bukt med oversvømmelsesproblematikken i vassdraget, må midtre og nedre deler få utvidet bekkebredde før, under eller samtidig som den biologisk rettede restaureringen (naturbaserte løsninger) av vassdraget starter. Trolig må det hentes tilbake mellom 3-4 meter vassdragsbredde for å avbøte dette på de mest utsatte stedene i vassdraget. Dette må nærmere beregninger avklare i en tiltaksplan. Gjennom årenes løp har vassdraget blitt avsmalnet så mye i midtre og nedre del, at løpet ikke lenger har kapasitet til å ta unna dagens vannmengder ved flom. Spesiell risiko skjer i kombinasjonen snøsmelting, isgang/isdannelser og mye nedbør. Det er viktig å være klare over at alle oversvømmelsesproblemer som erfares for vassdraget i dag er menneskeskapte, noe som i dag er en stadig tilbakevendende problematikk for mange tettsteder og byer i Norge der det renner bekker og elver. Dagens klimaendringer og mer ekstremvær gjør problemstillingen særdeles høyaktuell i tiden som kommer. Uten tiltak mot oversvømmelse, vil det oppstå store problemer for både samfunn og vannmiljø i årene som kommer.