Kunnskapsgrunnlag om sjøfugl på Runde til bruk i utredning om supplerende vern

Christensen-Dalsgaard, S., Bringsvor, I.S., Dehnhard, N. & Lorentsen, S.H. 2025. Kunnskapsgrunnlag om sjøfugl på Runde til bruk i utredning om supplerende vern. NINA Rapport 2612. Norsk institutt for naturforskning. I denne rapporten presenterer vi en kunnskapssammenstilling om hvordan turisme, taretråling, bifangst i garnfiske og predasjon kan påvirke sjøfuglbestandene på og ved Runde. Vi oppsummerer status og bestandstrender til de viktigste hekkebestandene av sjøfugl på Runde. I tillegg analyserer vi områdebruken til toppskarv og lunde rundt øya basert på data fra GPS-loggere. Sjøfuglsamfunnet på Runde har gjennomgått en dramatisk tilbakegang de siste 40 år. Hekkebestandene av krykkje (Rissa tridactyla), lomvi (Uria aalge) og toppskarv (Gulosus aristotelis) har nesten eller helt forsvunnet fra øya. Samtidig har antallet av havsuler (Morus bassanus) økt jevnt fra arten etablerte seg som hekkefugl på øya i 1946. Storjo (Stercorarius skua) hadde lenge en positiv bestandsutvikling, men utbruddet av høypatogen fugleinfluensa mer enn halverte bestanden på Runde. Mink (Neovison vison) er identifisert som en stor trussel på Runde, særlig mot lunde. I 2019–2020 ble det dokumentert omfattende predasjon fra mink, men tiltak fra Statens naturoppsyn har ført til bedre kontroll. Det bør prioriteres å opprettholde denne aktiviteten for å beskytte de bakkehekkende sjøfuglene mot predasjon. Runde er et populært reisemål, med over 30 000 årlige besøkende til fuglefjellet. Dette kan skape lokal verdiskaping og øke bevisstheten om vern av truede arter, men fører samtidig til forstyrrelser av sjøfuglene i hekkesesongen. Turstien på Runde går rett gjennom storjokolonien. Det er tilrettelagt for at turister skal holde seg på stien, men det observeres ofte ferdsel utenfor stier for å fotografere storjo. Det anbefales derfor innføre aktive tiltak for å verne storjoene mot forstyrrelser fra folk, både i forhold til mer informasjon om verneregler og regelmessig tilsyn. GPS-sporing viser at sjøområdene vest for Runde er viktige hvile- og beiteområder for toppskarv og lunde. Det har de siste årene vært flere episoder med båter som har kjørt i høy fart gjennom flokker med hvilende alkefugler nedenfor fuglefjellet på vestsiden av Runde. Dette er en aktivitet som kan forstyrre og i verste fall skader fuglene. Det anbefales derfor at det gjøres vurderinger av båtaktivitet og fart, og hvor nært fuglefjellet denne typen aktivitet skal kunne foregå. Omtrent 72 % av toppskarvens hvile og næringssøksaktivitet skjer innenfor den foreslåtte utvidelsen av verneområdet, noe som understøtter forslaget om utvidet vern. Også området sørøst for Runde bør vurderes for vern, da det i enkelte år er viktig for toppskarven. Informasjon fra GPS-merking og innsamling av diettprøver viser at toppskarven fra Runde i stor grad bruker tareskogen som til næringssøk. Dette gjør at toppskarv kan bli negativt påvirket av tarehøsting i området rundt Runde. Det anbefales derfor at taretråling ikke tillates i de viktigste beiteområdene for toppskarv i området rundt Runde. Dykkende sjøfugler er utsatt for bifangst i fiskegarn, spesielt nær koloniene. Det finnes ikke spesifikke reguleringer mot garnfiske i sjøområdene nedenfor hekkekolonier. Med tanke på den negative bestandsutviklingen av både lunde og lomvi på Runde anbefales det at det ikke tillates å sette garn i området på vestsiden av Runde som blir brukt som hvile- og næringssøksområde for disse artene. De fleste sjøfuglbestandene på Runde er i kraftig tilbakegang, og rapporten understreker behovet for målrettet forvaltning og vern. Tiltak må settes inn for å redusere menneskelige forstyrrelser, regulere båttrafikk, forhindre predasjon og kontrollere taretråling og garnfiske i kritiske områder. Til sammen kan slike tiltak bidra til å sikre fremtiden for de gjenværende sjøfuglene på Runde.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal