Sexologifagfeltet i Norge 2024 - en tverrsnittsstudie

Summary This synthesis presents findings from a cross-sectional study conducted in 2024 among 127 Norwegian sexologists. The primary aim was to map their demographic and educational backgrounds, as well as their clinical practices, and to explore whether the professionals' primary educational training influenced these characteristics. The results indicate that the typical Norwegian sexologist is a woman aged 50–59, holds NACS accreditation, and has completed 60 credits ECTS of specialized sexological education. Conversational therapy was reported as the most commonly used intervention. Female clients most frequently sought help for issues related to sexual abuse, mental health challenges, and relational difficulties, whereas male clients primarily reported concerns linked to mental health, erectile dysfunction, and relationship problems. Overall, respondents reported a high prevalence of sexual problems associated with psychosocial factors, with mental health issues and couple-related difficulties emerging as key themes. The study highlights the need to strengthen the clinical-theoretical and psychosocial foundation of sexological education, underscoring the importance of a comprehensive biopsychosocial approach. The findings reveal a discrepancy between educational content and the actual needs of the practice field, supporting the call for structural measures such as certification. Although the sample is limited, the findings align with previous national and European research, providing valuable insight into current trends in Norwegian sexology. The study recommends further cross-national research to identify shared challenges and to develop common professional standards aimed at enhancing the quality of sexological practice. Keywords: Sexology; Sexology in Norway; Sexologist; Clinical sexology problems; Sexological approach, Sexological education   Sammendrag Denne sammenbindingen presenterer funn fra en tverrsnittsstudie gjennomført i 2024 blant 127 norske sexologer. Hensikten var å kartlegge deres demografiske og utdanningsmessige bakgrunn samt kliniske praksis, og å utforske hvorvidt fagpersonens grunnutdanning påvirker disse faktorene. Resultatene viser at den typiske norske sexologen er en kvinne i alderen 50–59 år, med NACS-godkjenning og 60 studiepoeng i spesialisert sexologisk utdanning. Samtaleterapi ble rapportert som den mest utbredte intervensjonsformen. Kvinnelige klienter søkte oftest hjelp for utfordringer knyttet til seksuelle overgrep, psykisk uhelse og relasjonelle vansker, mens menn i hovedsak rapporterte om psykisk uhelse, erektil dysfunksjon og parrelaterte problemer. Samlet sett rapporterte respondentene høy forekomst av seksuelle problemer knyttet til psykososiale forhold, og særlig psykisk uhelse og parproblematikk trer frem som sentrale temaer. Studien peker på et behov for å styrke den klinisk-teoretiske og psykososiale forankringen i sexologisk utdanning, og fremhever betydningen av en helhetlig, biopsykososial tilnærming. Funnene viser et gap mellom utdanningsinnhold og praksisfeltets behov, og understøtter behovet for tiltak som autorisasjonsordninger. Selv om utvalget er begrenset, samsvarer resultatene med tidligere nasjonal og europeisk forskning, og gir viktig innsikt i trender innen norsk sexologi. Studien anbefaler videre forskning på tvers av land for å utvikle felles faglige standarder og styrke kvaliteten i sexologisk praksis. Nøkkelord: Sexologi; Sexologi i Norge; Sexolog; Kliniske sexologiske problemer; Sexologiske intervensjoner; Sexologisk utdanning