Chemical work environment when managing and recycling waste electrical and electronic equipment

Inglés. Norway generates the most WEEE per capita in the world, the bulk of whichis treated in Norway. Several of the processes involved are manual and thereis a potential for occupational exposure to the hazardous substances in theWEEE.The focus of this thesis is to find the available knowledge, both nationaland international, on the chemical work environment in the management andtreatment of WEEE. In addition, we will identify possible knowledge gapsconcerning the situation in Norway. To achieve this we use statistics aboutthe amount and treatment of WEEE in Norway, exposure data from Norway,published exposure data from other developed countries and other relevantinternationally published information. Most of the research on this subjecthave been done on the informal recycling of WEEE in developing countries.There are some studies on the conditions found in developed countries, butonly exposure assessments and none on adverse health effects. There are goodstatistics on the volume of treated WEEE in Norway, but only some scarceinformation on exposure levels in Norway.Norway follows international trends in the treatment of WEEE, and it is reasonableto expect the concentrations measured in the international literatureare representative for the situation in Norway. The measured concentrations,both in Norway and abroad, were generally below the relevant occupationalexposure limits. The studies identified a number of new substances of relevancefor the chemical work environment. These substances should be consideredfor inclusion in new exposure studies in Norway. Some studies found aconsiderable positive effect of preventive measures in the facility to better thechemical work environment. The potential for harmful exposure is present inthe management and recycling of WEEE and there is a need for more comprehensivedata on the conditions found in these work environments in Norway.SAMMENDRAGNorge genererer mest WEEE per innbygger i verden, og mesteparten av dettebehandles i Norge. Flere av prosessene er manuelle og det er mulighet foryrkesmessig eksponering av farlige stoffer i EE-avfallet.Fokuset i denne oppgaven er å kartlegge den tilgjengelige kunnskapen,både nasjonalt og internasjonalt, på kjemisk arbeidsmiljø i forvaltningen ogbehandling av EE-avfall. I tillegg vil vi identifisere mulige kunnskapshull omsituasjonen i Norge. For å oppnå dette bruker vi statistikk om mengden ogbehandlingen av EE-avfall i Norge, eksponeringsdata fra Norge, publiserte eksponeringsdatafra andre industrialiserte land og annen relevant internasjonalpublisert informasjon. Det meste av forskningen på dette temaet har blittgjort på uformell gjenvinning av EE-avfall i utviklingsland. Det finnes noenstudier på de forholdene som finnes i utviklede land, men bare eksponeringsvurderingerog ingen på negative helseeffekter. Det finnes god statistikkpå volumet av behandlet EE-avfall i Norge, men lite informasjon om eksponeringsnivåeri Norge.Norge følger internasjonale trender i behandling av EE-avfall, og det errimelig å forvente at konsentrasjonene målt i internasjonal litteratur er representativefor situasjonen i Norge. De målte konsentrasjoner, både i Norgeog i utlandet, var generelt under de aktuelle eksponeringsgrensene. Studieneidentifisert en rekke nye stoffer med relevans for kjemisk arbeidsmiljø. Dissestoffene bør vurderes for inkludering i nye studier av eksponering i Norge.Noen studier har funnet en betydelig positiv effekt av forebyggende tiltak ianlegget for å bedre kjemisk arbeidsmiljø. Potensialet for skadelig eksponeringer til stede i behandlingen og gjenvinning av EE-avfall, og det er behovfor mer omfattende data om forholdene som finnes i disse arbeidsmiljøene iNorge.

M-KB