«Nå er det ikke pinlig å servere maten lenger» : en kvalitativ studie av Geitmyra og AKS-ansatte sine erfaringer knyttet til implementering av kostintervensjonen Læringsrik mat på AKS/SFO

Английский. Background and objectives: Many children have poor diets and little knowledge about food. This in turn can have consequences for their lifestyle and health in the long run. In recent years, the Norwegian authorities have increased focus on how children's and young people's diets can be strengthened through measures at school. Most important of these measures is the food served at after-school programs (AKS), which has great potential to reduce social inequality in health and diet. Læringsrik mat på AKS/SFO is a dietary intervention containing cooking classes, guidance for kitchen staff and involvement of pupils preparing and serving of the school meal at after-school programs in Oslo. The measure is initiated by Geitmyra Culinary Center for Children (Geitmyra). This study aims to explore Geitmyra's and the schools' experiences with the measure, including insights for further improvement of the measure. Further, it provides a learning opportunity for others to create healthier eating environments for children. Method and results: The study has a qualitative interpretive approach. Two group interviews and four semi-structured in-depth interviews were conducted with a total of seven persons. Findings from the interviews are presented in eight main themes: 1) Geitmyra's experiences related to recruitment of participants, and the schools' various motivations for participation. 2) The significance of anchoring the measure in the organizations and perceived support. The importance of equipment and resources to facilitate the school meals. 4) The eating environment and food culture at AKS. 5) Perceived benefits of the measure and development of the staff’s culinary skills. 6) Social implications of the measure. 7) Experiences related to the students' pupils’participation in the school meal scheme. 8) Lasting effects and factors influencing successful implementation. The findings were discussed related to theories on implementation of health-promoting measures, co-creation, empowerment and previous research. The study finds that to ensure lasting effect, the measure should be sufficiently anchored in the entire organization and that participation is secured through circular co-creating processes involving all stakeholders: pupils, teachers, kitchen staff and parents. Lastly, the participants of this study experienced a great learning benefit from the measure and experienced positive social implications for staff and pupils.

M-FOL

Bakgrunn og målsetning: Mange barn har dårlig kosthold og lite kunnskap om mat. Dette kan igjen ha konsekvenser for livsstil og helse på lang sikt. Norske myndigheter har i senere år hatt økt søkelys på hvordan barn og unges kosthold kan styrkes gjennom tiltak i skolen. Maten som serveres på AKS/SFO har et stort potensiale og kan være sosialt utjevnede. Geitmyra matkultursenter for barn har gjennom tiltaket Læringsrik mat på AKS/SFO gjennomført kostintervensjoner med praktiske matkurs, veiledning for ansatte og involvert elevene i mattilbudet gjennom matlaging og servering. Denne studien har til hensikt å utforske Geitmyras og skolenes erfaringer med tiltaket. Innsikt som kan være til hjelp for å videreutvikle tiltaket og for andre aktører som ønsker å forbedre mattilbudet på fellesarenaer for barn. Metode og resultater: Studien har en kvalitativ fortolkende tilnærming. Det ble gjennomført 2 gruppeintervjuer og 4 semistrukturerte dybdeintervju med til sammen 7 personer. Funn fra disse intervjuene ble presentert i 8 overordnede temaer: 1) Geitmyras erfaringer knyttet til rekruttering og skolenes ulike motivasjoner for deltagelse. 2) Betydning av forankring i hele organisasjonen og opplevd støtte. 3) Betydningen av utstyr og ressurser til å fasilitere mattilbudet. Spisemiljøet og måltidskultur på AKS/SFO. 4) Opplevd utbytte av tiltaket og kompetanseheving for AKS/SFO-ansatte. 5) Sosiale implikasjoner av tiltaket. 6) Erfaringer knyttet til elevenes medvirkning i mattilbudet. 7) Varig endring og suksessfaktorer for vellykket implementering. Funnene ble diskutert opp teorier og rammeverk for implementering av helsefremmende tiltak, samskaping og Empowerment og tidligere forskning på områdene. I hovedtrekk viser funnene at tiltaket bør forankres bedre i hele organisasjonen og at det bør sikres større medvirkning gjennom sirkulære samskapingsprosesser hvor også elever, kjøkkenansatte, lærere og foresatte inkluderes. Slik kan man også fremme varige ending av tiltaket. Informantene opplevde å ha stort læringsutbytte av tiltaket og opplevde tiltaket som et sosialt løft for ansatte og elever.