What Does the Landowner Think? - A landowner survey about red deer management along the west coast of Norway | Hva mener grunneieren? - En grunneierundersøkelse om hjorteforvaltning langs vestkysten av Norge

Английский. To know the degree of stakeholders’ agreement, or opposition to policies, can be of greatimportance for successful management. Simultaneously, there is a need for knowledge thatcombine wildlife and social interactions. In the management of ungulates in Norway, thelandowner is a main stakeholder because of their hunting rights to their property. They areoften actively involved in the practical aspects of hunting and define the aims of perennialmanagement plans. Their thoughts, interests and commitment can therefore be key elementsto functioning wildlife management. There are few studies addressing ungulate managementbased on social aspects in Scandinavia. We designed a web-based questionnaire forlandowners in five counties along the west coast of Norway. Through this thesis, we wantedto explore landowner’s different opinions and attitudes surrounding the present managementof red deer (Cervus elaphus). An important focus was to examine the state of satisfaction andcooperation within various management units. Further, we were especially interested toinvestigate which improvements the landowner think are necessary in order to achieve a betterdeer management and how any of these changes are considered appropriate.This thesis shows a general overview of landowners’ attitudes towards red deer management.Our main findings indicate that landowners, in general, are satisfied with current practices.The degree of satisfaction with organizations and cooperation of red deer management werehighest in local management units and decreased with the spatial scale. Landowners disagreethat increased size of local management unit (vald) is a solution to improve currentmanagement. Despite this, we did find a correlation between proportions satisfied and size oflocal management units, where landowners involved in large valds were most satisfied.Cooperation is something that landowners perceive as preferable to achieve managementobjectives, and these views are not only limited to self-centred interests, but also consideredin a larger perspective. They tolerate a certain browsing damage on pastures up to a thresholdvalue, simultaneously an increased quota would affect the degree of satisfaction. Althoughlarger areas are appropriate in a management perspective considering migratory red deer,landowners’ ability to interact over equivalent areas can be a challenge.

M-NF

Немецкий. Innsikt i interessegruppers grad av enighet, eller motsatt, er viktig for å oppnå en vellykketforvaltning. Samtidig er det behov for kunnskap som kombinerer viltforvaltning og sosialeinteraksjoner. På bakgrunn av grunneierens ansvar for organisering av jakt, sammenstilling avforvaltningsplaner og jaktrettigheter på deres eiendom, er grunneieren ansett som en viktiginteressegruppe i norsk hjorteforvaltning. Grunneierens tanker, interesser og engasjement kanderfor være nøkkelfaktorer for fungerende forvaltning. Det finnes få studier som adressererhjorteviltforvaltning basert på sosiale aspekter i Skandinavia. Vi gjennomførte eninternettbasert spørreundersøkelse til grunneiere i fem fylker langs vestkysten av Norge.Gjennom denne oppgaven ville vi med kvantitativ metode undersøke grunneierens meningerog oppfatninger rundt forvaltning av hjort (Cervus elaphus) ut ifra dagens praksis. I tilleggville vi undersøke graden av fornøydhet og samarbeid i ulike forvaltningsenheter. Videre varvi spesielt interessert i å undersøke hvilke forbedringer grunneier mener er nødvendig for åoppnå en bedre hjorteforvaltning og om disse endringene er gjennomførbare.Denne oppgaven viser en generell oversikt over grunneierens meninger om dagensforvaltning. Hovedfunnene våre indikerer at grunneieren er fornøyd med dagens praksis og atsamarbeidet fungerer bra i lokale forvaltningsenheter, men at den synker i takt medhierarkiske inndeling av forvaltningsenhetene (jaktfelt/vald – kommune). De er uenige i at øktstørrelse på vald er en løsning for å forbedre dagens forvaltning, til tross for at vi fant enkorrelasjon med valdstørrelse og andelen fornøyde grunneiere, der store vald hadde flestfornøyde grunneiere. Videre uttrykker de at de ser nødvendigheten av grunneiersamarbeidtilknyttet hjorteforvaltning og at det er større fordeler enn ulemper med samarbeid.Grunneiere tolerer ett visst beitetrykk på innmark opp til et terskelnivå, samtidig vil økt kvotepåvirke fornøydhetsgraden. Våre resultater tyder på at selv om større areal er passende i etforvaltningsperspektiv med tanke på migrerende hjort, så kan grunneiernes evne til åsamhandle over tilsvarende areal være en utfordring.